54 Xe Xenon
Atommasse:
131,293
Fase (ved 25 °C):
Gass
Smeltepunkt:
-112 °C / 161 K
Kokepunkt:
-108 °C / 165 K
Vis flere fakta
Gruppe:
18
Periode:
5
Blokk:
p
Elektronkonfigurasjon:
[Kr]5s<sup>2</sup>4d<sup>10</sup>5p<sup>6</sup>
Tetthet (ved 25 °C):
0,005366 g/cm³
Vis færre fakta

Xenon

Xenon er en tung, fargeløs og luktløs edelgass. Vi kjenner alle Donald-stemmen man får etter å ha inhalert heliumgass. Helium hever resonansfrekvensene i stemmebåndet. Xenon har motsatt effekt og gir en mørkere bass-stemme. Imidlertid er gassen så tung at man må stå på hodet for å få noen effekt. Det finnes kun meget små mengder xenon på jorda; 0,086 ppm.

Anvendelser

SMART-1 drives av en xenonionemaskin.
Foto: NASA.
Xenon kan brukes i romfartøy som drivstoff for ionemaskiner. En stråle av ioner akselereres av et elektrisk eller elektromagnetisk felt og blir så skutt ut av fartøyet med en hastighet på 30 km i sekundet (100 000 km i timen). Dette gir fartøyet en dytt i motsatt retning. For å virke må kilden ha høy masse og være lett å ionsiere. Såkalte ”xenon ion propulsion units” blir brukt i satellitter for å holde dem i bane. De har typisk xenon nok til å holde det gående i over 12 år.
Xenonlamper gir et godt lys med relativt lavt energiforbruk.
Copyright: Hella.

Xenon benyttes i høyhastighetslamper, i halogenlamper og i lyssterke lamper som benyttes for eksempel i fyrtårn, på landingsstriper, i billys og på kinoer. Xenon fylles da i pærene. Den er en dårlig varmeleder og dermed kan glødetråden varmes opp til mye høyere temperatur. Dette gir mer lys.

Foto: Phillip Slawinski

 

Perxenater benyttes som oksidasjonsmidler i analytisk kjemi.

Xenondifluorid benyttes som etsemiddel for silisium i produksjoner av MEMSer (Micro-Electro-Mechanical Systems).

I kroppen

Xenon ble på 1950-tallet testet som mulig narkosegass for kirurgisk bruk. Selv om Xe på mange måter har bedre egenskaper en nitrogenmonoksid så er prisen for høy til at Xe har blitt tatt i bruk. Men i noen land, som Russland, er xenon brukt som bedøvelse.

Det er kjent at inhalering av xenon øker nivået av erytropoietin , EPO, et hormon som stimulerer dannelsen av røde blodlegemer. Det forskes også på om denne egenskapen kan hjelpe nyfødte hvor hjernen har fått for lite oksygen og voksne med hjerteinfarkt.

Xenon som doping

Vinteren 2014 innrømmet russiske idrettsutøvere at de inhalerte xenon for å øke ytelsen ved konkurranser. Xenons påvirkning av EPO skjer ved at grunnstoffet aktiverer produksjonen av et protein kalt Hif-1 alpha. Dette proteinet er en "kjemisk bryter" som slår på produksjon av flere proteiner i kroppen, deriblandt EPO. Å kunstig øke EPO-nivået ved å tilsette EPO eller andre medikamenter som indirekte påvirker EPO-mengden i kroppen er regnet som doping og er forbudt i følge WADA, det internasjonale anti-doping byrået. Å inhalere xenon for å oppnå det samme, var i følge regelverket tillatt.

Men etter innrømmelsene fra de russiske idrettutøverne bestemte WADA i 2014 at også å inhalere xenon og argon skal regnes som doping. Dette er således nå forbudt.

I Russland var inhalering av xenon satt i system og anerkjent av russiske idrettsmyndigheter. De fant ut at en 50/50 blanding av xenon og oksygen hadde størst effekt. Inhaler dette i et par minutter før du går til sengs .. og så våkner du som "et bedre menneske/idrettsutøver".

Effekten ligner litt på det man oppnår ved bruk av høydehus, dvs hus/telt med lavere konsentrasjon av oksygen enn normalt. Men ved inhalering av xenon varer effekten mye lenger, dager istedenfor timer.

Navn

Xenon kommer fra det greske ordet xenos som betyr fremmed.

Historie

Tre nye grunnstoffer på 14 dager

William Ramsay

Xenon ble som Kr og Ne oppdaget i 1898 ved University College, London, av William Ramsay and Morris Trevers. De hadde kort tid før isolert krypton ved å varme opp argonvæske; og så neon i et nytt forsøk hvor argonet ble avkjølt til fast fase og så forsiktig fordampet.

Gassen som dampet av først viste seg å være neon, men ved videre fraksjonert destillasjon kokte ikke bare argon og krypton av - de fant ytterligere ett nytt grunnstoff som kokte ved 166 K - xenon.

Forekomst

Xenon er et sporelement i jordas atmosfære og finnes bare som en del av 20 millioner. Grunnstoffet produseres kommersielt sammen med de andre edelgassene fra luft. Årlig produksjon er ca. 1 tonn.

Kjemien

Man trodde lenge edelgassene ikke kunne danne forbindelser. I 1962 viste imidlertid Neil Bartlett at Xe kan danne forbindelser. Barlett fikk Xe til å reagere med PtF6 under dannelsen av XePtF6. I dag kjenner man mange, de fleste ganske ustabile, forbindelser med edelgassene. De aller fleste av disse er xenonforbindelser. Mer enn 100 forbindelser er rapportert; hovedsaklig fluorider og oksider, men det finnes også syrer og salter. Noen av disse forbindelsene er til og med kommersielt tilgjengelige.