18 Ar Argon
Atommasse:
39,948
Fase (ved 25 °C):
Gass
Smeltepunkt:
-189 °C / 84 K
Kokepunkt:
-186 °C / 87 K
Vis flere fakta
Gruppe:
18
Periode:
3
Blokk:
p
Elektronkonfigurasjon:
[Ne]3s<sup>2</sup>3p<sup>6</sup>
Tetthet (ved 25 °C):
0,001633 g/cm³
Vis færre fakta
Foto: Hubble Space Telescope, Herschel-PACS

Argon

Argon er som de andre edelgassene en fargeløs, luktløs og monoatomisk lite reaktiv gass. Men i motsetning til de andre edelgassene så er ikke argon et sjeldent grunnstoff. Lufta vi puster inn inneholder så mye som 1 % argon.

Mens man har klart å lage en god del forbindelser for de tyngre edelgassene har man først nylig klart å lage en med argon. En finsk gruppe rapporterte så sent som i 2000 forbindelsen HArF. Men den er stabil kun ved temperaturer lavere enn -246 oC.

Innholdsfortegnelse

Anvendelser

Geigertellere

Geigertellere har du sikkert sett i bruk på film – eller kanskje hørt i bruk er et riktigere uttrykk. Denne typen instrumentering benyttes til å påvise ioniserende stråling og et ioniseringskammer som kan være fylt med argon er helt sentralt. Når alfa eller beta-partikler eller gammastråling når kammeret, vil argonatomene ionsieres, de mister et elektron. Den ioniserte gassen kan nå lede elektrisitet. En elektrisk puls indikeres ved et klikk og jo flere klikk jo mer ioniserende stråling.

Uavhengighetserklæringen

Foto: Colourbox

Siden argon er intert kan den brukes til å beskytte dokumenter og andre ting som over tid ødelegges av oksygen, som jo er en temmelig aggresiv gass. Den amerikanske uavhengighetserklæringen er et eksempel. Den oppbevares i montere fylt med argon.

Men her er det flere sikkerhetsforanstaltninger! Ved jordskjelv, brann eller vandalisme vil monteren forsvinne ned i et underjordisk kammer 6 meter under overflaten og isoleres.

Flere anvendelser

Argon er en viktig gass industrielt som i stor grad benyttes som inert atmosfære. Fremstilling av rene metaller og halvledere krever en slik inert atmosfære for å hindre oksidering. Det samme er tilfellet ved sveising.

Produksjon av stål. Foto: Stahl-Zentrum.

 

Argon benyttes også i stålproduksjon. Her blåses argon sammen med oksygen igjennom det smelta metallet; oksygenet reagerer med karbon under dannelsen av karbondioksid og fjerner på den måten karbon i metallet. Argon bidrar hovedsakelig til røring/bevegelse.

Argon brukes dessuten i

  • Termoruter som isolasjonsgass pga lav termisk ledningsevne
  • Lyspærer – her beskytter gassen metallfilamentet mot oksidering og dermed kan høyere temperatur benyttes og en større lysstyrke oppnås.
  • Behandling av strupekreft: strålingen aktiviserer et stoff som på forhånd er injisert i pasienten. Dette stoffet absorberes bedre av kreftcellene enn av andre celler. Laserlyset forårsaker en reaksjon som gjør at det injiserte stoffet blir giftig og dreper de omgivende cellene.

Navn

Navnet kommer fra det greske argos som betyr doven. Det spiller på at argon er lite villig til å reagere med andre kjemiske stoffer.

Historie

H. Cavendish observerte argon uten å skjønne hva det var.

Argon var den første edelgassen som ble oppdaget. På det tidspunktet hadde man bare 7 hovedgrupper i periodesystemet. Ramsay foreslo en ny gruppe, gruppenummer 8.

Grunnstoffet ble forsåvidt oppdaget av Cavendish, England i 1785. Han studerte luftens sammensetning og fjernet først oksygenet ved å føre luften over rødglødende kopper (kopperoksid dannes) og så nitrogenet ved å benytte varmt magnesium (magnesiumnitrid dannes). Han endte alltid opp med en liten rest av gass som han ikke klarte å fjerne på noen måte. Han prøvde på alle måter å reagere denne resten med andre grunnstoff og forbindelser (derav navnet). Det han satt igjen med var argon. Men Cavendish løste ikke problemet og foreslo heller ikke at denne restgassen var ett nytt grunnstoff.

William Ramsay.

I 1894 studerte fysikeren Rayleigh og kjemikeren Ramsay nitrogen. Dette studiet var motivert av at nitrogen utvunnet fra luft hadde en høyere tetthet enn nitrogen fremstilt fra ammoniakk. Fantes det en tyngre ukjent komponent i nitrogenet fremstilt fra luft eller en lettere ukjent komponent i nitrogenet fremstilt fra amoniakk? De delte problemstillingen mellom seg og Ramsay fremstilte en tilsvarende restgass. De fant at restgassen hadde en betydelig høyere tetthet enn nitrogen og påviste spektrallinjer som klart viste at de hadde med ett nytt grunnstoff å gjøre. Ramsay og Rayleigh fikk Nobelprisene i henholdsvis kjemi og fysikk i 1904. I mellomtiden skulle Ramsay oppdage tre grunnstoff til; krypton, neon og xenon.

Forekomst

Argon dannes i jordens indre i en kjernereaksjon ved at et 40K atom fanger inn et elektron. Dermed dannes argon. Siden Ar ikke kan bindes kjemisk på samme måte som kalium, så siver argonet ut av jordas indre som en gass. Denne prosessen fortsetter sakte men sikkert og forholdet mellom 40K og Ar endres dermed gradvis over tid. Denne effekten har blitt benyttet til å estimere jordens alder og i arkeologisk datering.

Argon utvinnes kommersielt fra luft ved å kjøle denne under argons kokepunkt på -186 oC. Det produseres så mye som 750 000 tonn pr år.

I verdensrommet

Bilde fra Hubble- og spektrum fra Herschel-teleskopet som påviser ArH i verdensrommet for første gang.

Astronomer kunne i 2013 for første gang påvise et molekyl som inneholder en edelgass, nemlig ArH. Oppdagelsen ble gjort vha Herschelteleskopet. Molekylet ble påvist i Krabbetåken i Tyren, i restene av en stjerne som eksploderte for tusen år siden.