Kjemisk institutt Send e-post
- Atommasse:
- 237
- Fase (ved 25 °C):
- Fast
- Smeltepunkt:
- 644 °C / 917 K
- Kokepunkt:
- 4000 °C / 4273 K
- Gruppe:
- 3
- Periode:
- 7
- Blokk:
- f
- Elektronkonfigurasjon:
- [Rn]7s<sup>2</sup>5f<sup>4</sup>6d<sup>1</sup>
- Elektronegativitet:
- 1,36
- Tetthet (ved 25 °C):
- 20,25 g/cm³
Neptunium
Neptunium er et sølvfarget metall. Det er kjemisk ganske reaktivt, og radioaktivt.
Anvendelser
Neptunium er fissilt, det vil si at det kan fisjonere. Det kan derfor brukes i kjernekraft og våpenproduksjon, men det er ikke kjent at det brukes til slike formål i dag.
237Np brukes til å lage 238Pu, som er en viktig energikilde (man utnytter varmen som strålingen lager) for romfartsindustrien.
I kroppen
Alle isotoper av neptunium er radioaktive. Den vanligste formen for neptunium sender ut alfa-stråling. Det betyr at den er farlig når den kommer inn i kroppen, men ganske ufarlig utenfor. Neptunium kan komme inn i kroppen via mat eller ved innånding, og er generelt farligere ved innånding.
I miljøet
I reaktoravfall (brukt kjernebrensel) er neptunium et av de farligste stoffene. Fordi neptunium bare har blitt produsert i små mengder, og har få bruksområder utenom ren forskning, er helsefaren forbundet med stoffet liten.
Navn
Fordi neptunium kommer etter uran i periodesystemet, ble det kalt opp etter planeten som kommer etter uranus i solsystemet - nemlig neptun.
Historie
Ble først fremstilt av E. McMillan og P. Abelson i Berkeley, California i 1940, ved å bombardere uran med nøytroner.
Forekomst
Neptunium dannes som et biprodukt i kjernereaktorer og ved plutoniumproduksjon. Det finnes også spor av neptunium i uranholdige mineraler, hvor det dannes når nøytroner treffer uranatomer.
Kjemien
Det er karakterisert 19 forskjellige neptunium-isotoper, den mest stabile er 237Np med en halveringstid på 2,14 millioner år. Alle isotoper av neptunium er radioaktive.