89 Ac Actinium
Atommasse:
227
Fase (ved 25 °C):
Fast
Smeltepunkt:
1050 °C / 1323 K
Kokepunkt:
3200 °C / 3473 K
Vis flere fakta
Gruppe:
3
Periode:
7
Blokk:
d
Elektronkonfigurasjon:
[Rn]7s<sup>2</sup>6d<sup>1</sup>
Elektronegativitet:
1,1
Tetthet (ved 25 °C):
10,07 g/cm³
Vis færre fakta

Actinium

Actinium gir navnet til en gruppe av 14 etterfølgende grunnstoff (grunnstoffene med atomnummer 90-103). Disse likner på actinium og kalles derfor actinoidene. Disse grunnstoffene er alle radioaktive og de likner hverandre kjemisk sett.

Av actinoidene er det bare thorium og uran som finnes i betydelige mengder i jordskorpen, og det er bare disse som har isotoper med tilstrekkelig lang levetid til at de kan ha bestått siden jordens opprinnelse.

Actinium er så radioaktivt at det lyser blått. Det er nitrogen i luften som gir blåfargen - radioaktiviteten eksiterer elektroner i nitrogenmolekylene. Når elektronene faller tilbake sendes det ut stråling med bølgelengde tilsvarende blått lys.

Anvendelser

Siden actinium er omtrent 150 ganger så radioaktiv som radium, utgjør den en nyttig nøytronkilde. Dette er den viktigste industrielle anvendelsen av grunnstoffet.

I kroppen

227Ac er ekstremt radioaktiv og er potensielt en større trussel for helsen enn selv plutonium.

Navn

Navnet er avledet fra det greske ordet for stråling; aktinos.

Historie

Actinium ble oppdaget i 1899 av en av medarbeiderne til ekteparet Curie, André Debierne. Madame Curie og hennes mann hadde klart å utvinne to grunnstoff fra et uranmineral; radium og polonium. Debierne tok over restene etter analysene og påviste enda ett grunnstoff.

Fremstilling

Actinium kan også lages i laboratorier ved å bombardere 236Ra-isotopen med nøytroner.

Forekomst

Actinium kan utvinnes fra uran-holdige mineraler.

Kjemien

Isotopen som produseres er den med lengst levetid; 227Ac med halveringstid på 22 år.

Denne isotopen spaltes over tid videre ved to reaksjoner. 99 % av atomene danner 227Th og ett elektron (beta-stråling). Den siste prosenten danner francium og heliumkjerner (alfa-partikler).

Alle actinoidene har en elektronkonfigurasjon hvor 7s-elektronnivået er fylt. Deretter fylles gradvis 14 elektroner i 5f-skallet. Fordi alle har to elektroner i 7s orbitalen har de lignende kjemiske egenskaper.