65 Tb Terbium
Atommasse:
158,92535
Fase (ved 25 °C):
Fast
Smeltepunkt:
1356 °C / 1629 K
Kokepunkt:
3230 °C / 3503 K
Vis flere fakta
Gruppe:
3
Periode:
6
Blokk:
f
Elektronkonfigurasjon:
[Xe]6s<sup>2</sup>4f<sup>9</sup>
Tetthet (ved 25 °C):
8,229 g/cm³
Vis færre fakta

Terbium

Terbium er et mykt sølvaktig metall som reagerer sakte med vann og som løser seg i syrer. Det er relativt stabilt i tørr luft.

Lantanoidene viser sterkt slektskap og har mye av de samme egenskapene. Historisk var det derfor vanskelig å skille disse grunnstoffene fra hverandre. Og det samme gjelder historien vi ønsker å fortelle på disse nettsidene. Her finner du en fellesartikkel om lantanoidene.

Anvendelser

Terbium-holdige legeringer ble på 90-tallet benyttet i to typer magnetiske lagringsmedier. I disse ble data lagret ved hjelp av magnetisk ordnede domener i legeringer av terbium, jern, kobolt og gadolinium. Informasjonen kunne viskes ut med en laser-stråle som hevet temperaturen på legeringen lokalt til ca. 200 oC (Curie temperatur 180 oC). Ferromagnetismen ødelegges med dette.

Terbium og dysprosium benyttes som magnetostriktivt materiale. Dette innebærer at materialets størrelse endres ved magnetisering. Denne egenskapen benyttes for eksempel i sonarer. TbFe2 og DyFe2 kan benyttes ved temperaturer opp til flere hundre grader, men her må store magnetfelt til for at materialet skal endre størrelse. En legering sv disse to forbindelsene viste seg å være mer andvendbar. I dette tilfellet kan et mye mindre magnetfelt benyttes.

Terbium er siden tidlig på 60-tallet brukt som tilsetning til de fosforene som i fargefjernsyn gir den blå fargen. Fluorisensen oppstår fra elektroniske overganger i terbiumionene.

TV-skjermen er dekket av et stort antall bittesmå klustere. Hver av disse består av tre fosforer som kan sende ut henholdsvis rødt, blått eller grønt lys. De som gir rødfarge er laget av et yttriumoksisulfid Y2O2S dopa med Eu eller av YVO4 dopa med Eu, de som gir grønn farge av lantanoksisulfid dopa med Tb mens de som gir blå farge ikke inneholder lantanoider men består av ZnS med sølv og aluminium. De elektroniske overgangene som gir farge styres av elektronkanoner i TV-røret.

I dagens flatskjermer benyttes ikke slike fosforer. Istedet kan det være organiske forbindelser av Eu, Tb og Ce som gir fargene.

Terbium benyttes også i energisparepærer. Disse er trekromatiske og gir ut lys i blått, grønt og rødt område av det synlige spektrum (450, 550 og 610 nm). Det resulterende lyset ser hvitt ut for øyet. Den blå fargen kommer fra strontiumfosfat dopa med toverdig europiumioner; den røde fargen fra en yttrium-europium blanding (her er europium treverdig), mens den grønne fargen kommer fra en lantan-terbium-cerium blanding. En 18 W pære gir like mye lys som en konvensjonell 75 W pære og har dessuten lang levetid (5 år).

Navn

Terbium har fått sitt navn fra Ytterby i Sverige. Metallet ble først påvist i et mineral fra Ytterby.

Historie

Terbium ble oppdaget i 1843 av Carl Gustav Mosander fra Stockholm. Han utvant både det rosa erbiumoksidet og det gule terbiumoksidet fra yttriumoksid.

Metallet ble fremstilt først i 1905 av franske Urbain.

Fremstilling

10 tonn terbium produseres årlig. Som vi har sett for andre lantanoider er fremstillingsmåten gjerne reduksjon av fluoridet eller kloridet med kalsiummetall i en intert beholder i en intert gassatmosfære.

Forekomst

Terbium finnes i mange mineraler. Som for de andre lantanoidene er mineralene monazitt og bastnäsitt viktige. Disse er derfor beskrevet generelt i fellesteksten om lantanoidene. Men terbium-innholdet i disse er relativt lavt (0.05 % i monazitt og 0.02 % i bestnäsitt). Bedre kilder er derfor xenotim (i hovedsak et yttriumfosfat) og euxenitt (et komplisert mineral som inneholder en rekke grunnstoffer). I dette siste kan terbium-innholdet være nært 1 %.

Bastnäsitt, (Ce,La)CO3F, fra Afganistán. Foto: Rune Selbekk, Naturhistorisk museum, UiO.