52 Te Tellur
Atommasse:
127,60
Fase (ved 25 °C):
Fast
Smeltepunkt:
450 °C / 723 K
Kokepunkt:
988 °C / 1261 K
Vis flere fakta
Gruppe:
16
Periode:
5
Blokk:
p
Elektronkonfigurasjon:
[Kr]5s<sup>2</sup>4d<sup>10</sup>5p<sup>4</sup>
Elektronegativitet:
2,10
Tetthet (ved 25 °C):
6,24 g/cm³
Vis færre fakta
Foto: Øystein Foss, UiO

Tellur

Jordas grunnstoff

Tellur danner skjøre sølvaktige krystaller med metallisk glans. Krystallene lar seg enkelt knuse og danner da et grått pulver. Som medlem av gruppe 16 ligger tellur i grenseområdet mellom metallene og ikke-metallene og har egenskaper som slekter på begge disse gruppene; vi sier at tellur er et semi-/halv-metall og en halvleder. De kjemiske egenskapene til Te likner mye på S og Se sine egenskaper.

Anvendelser

Ved å koble halvledere (n- og p-ledere) i serie i en varmegradient kan man skape elektrisitetet. Illustrasjon: Øystein Prytz, FI, UiO.

Hoveddelen av alt utvunnet tellur benyttes i legeringer. Både kobber og stål tilsettes tellur for å gi disse metallene/legeringene større formbarhet. Tellur tilsettes også bly fordi dette øker styrken og hardheten. Motstandevnen mot svovelsyre økes også.

 

Tellur og gruppenaboene i periodesystemet, selen og svovel, er alle halvledere med begrenset elektrisk ledningsevne. De er dessuten alle lysømfintlige. Dette er nyttig siden ledningsevnen til slike materialer øker ved bestråling; en effekt som benyttes i varmebildekameraer.

Tellur er også en bestanddel av noen viktige halvledere. PbTe og Bi2Te3 er termoelektriske materialer som kan benyttes som elektrisitetskilde i satelitter og avsidesliggende vær- og forskningsstasjoner. Elektrisk strøm genereres i disse i kontaktpunktet mellom to forskjellige halveledermaterialer.

I en beslektet anvendelse kan man sende strøm gjennom et slikt loddepunkt og med det transportere varme fra den ene siden av loddepunktet til den andre. Denne såkalte Peltier-effekten benyttes til kjøling i små kjøleskap og til avkjøling av temperaturfølsom elektronikk.

Til slutt: CdTe er et lovende solcellemateriale som utnytter en større del av den innkommende solenergien. Forskning har pågått i lang tid, men fortsatt dominerer Si.

 

I kroppen

Tellur har ingen biologisk rolle, og tellur og dets forbindelser har relativt lav toksisitet. Likevel er grunnstoffet dødelig i større doser.

Mennesker får i seg flere hundre mikrogram tellur hver dag. Det meste av dette absorberes og skilles ut i urinen. En liten del av telluret omdannes imidlertid til dimetyltellurid ((CH3)2Te) som skilles ut via lungene og i svette. Det er dette stoffet som gir opphav til tellurånden beskrevet under. C-vitamin reduserer lukten betraktelig.

Tellur gir en ekstrem ånde og kroppslukt; såkalt tellurånde. I 1884 ble det gjort testforsøk hvor frivillige spiste 0,5 mikrogram telluroksid, TeO2. Tellurånden kom i løpet av en time og holdt seg i 30 timer. Noen menn som tok doser på 15 mg hadde tellurånde 8 måneder senere

I miljøet

Det finnes opp til 2 ppm tellur i kull og dette utgjør trolig den største kilden til utslipp av tellur i miljøet. Planter tar tellur opp fra jordsmonnet. De fleste matplantene har et lavt innhold, mindre enn 0,5 ppm. Løk og hvitløk kan imidlertid ha opp til 300 ppm innhold – tørrvekt.

Navn

Oppkalt etter Moder Jord

Tellur fikk sitt navn av tyskeren Klaproth som isolerte det nye grunnstoffet i 1798. Siden det allerede fantes flere grunnstoffer med navn gitt av planetene i solsystemet, mente Klaproth at jorda vi bor på burde få et grunnstoff oppkalt etter seg. Han ga grunstoffet navnet Tellus, det latinske navnet for jorda. Navnet er senere endret til tellur.

Historie

Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev.

Tellur ble først funnet i gullholdige mineraler i Romania i 1783. Franz Joseph Müller von Reichenstein trodde først han hadde funnet en type ren antimon, for senere å annonsere at det var et antimonsulfid. Dette var heller ikke korrekt og han viste etterhvert at forbindelsen verken innholdt vismut eller svovel. Müller jobbet med sitt ”problematiske gull” i flere år og kom etter hvert fram til at det var en forbindelse av gull og ett nytt ukjent grunnstoff. I 1796 sendte Müller en prøve til tyske Martin Klaproth som bekreftet av det var en nytt grunnstoff. Klaproth fremstilte så dette i ren form og navnsatte det.

Mendelejev fant tellurs atomvekt problematisk når han presenterte sitt periodesystem i 1869. Tellur var nemlig tyngre enn grunstoffet som fulgte, jod. Tellurs atomvekt var 128, mens jods var 127. Mendelejev klarte å plassere grunnstoffene korrekt, men først etter å ha konkludert med at en av atomvektene måtte ha vært feilbestemt. Forklaringen kom 50 år senere, da man fant ut at grunnstoffer kan ha flere isotoper med forskjellige innhold nøytroner og protoner. Tellur har 8 isotoper, de to dominerende (128 og 130) er begge tyngre enn jods ene dominerende isotop (127). Resultatet er at atommassen til tellur er 127,6 mens den er 126,9 for jod.

Forekomst

Tellur fra Transylvania
Foto: Rune Selbekk, Naturhistorisk museum, UiO.

Tellur forekommer gedigent (det vil si som rent grunnstoff) i naturen, men som oftest som tellurider av gull. Dersom vi ser bort fra edelmetallene så er tellur det sjeldneste grunnstoffet i jordas skorpe (mindre enn 0,002 ppm). Dette reflekterer ikke lavt innhold i Universet. Den svært lave forekomsten av tellur og også av selen skyldes kjemiske prosesser som fant sted under dannelsen av jorda. Den stabile formen av grunnstoffene ble i fravær av oksygen og vann bestemt av oksidasjoner og reduksjoner som involverte hydrogen. Selen og tellur danner under slike forhold flyktige hydrogenforbindelser som dampet ut av jordas skorpe.

Tellur utvinnes hovedsakelig fra anodeslam som dannes når man fremstiller rent kobber ved elektrolyse