38 Sr Strontium
Atommasse:
87,62
Fase (ved 25 °C):
Fast
Smeltepunkt:
777 °C / 1050 K
Kokepunkt:
1382 °C / 1655 K
Vis flere fakta
Gruppe:
2
Periode:
5
Blokk:
s
Elektronkonfigurasjon:
[Kr]5s<sup>2</sup>
Elektronegativitet:
0,95
Tetthet (ved 25 °C):
2,54 g/cm³
Vis færre fakta

Strontium

Strontium - gjør fyrverkeriet brilliant rødt

Strontium er et blekt, gult, skinnende og ganske bløtt metall. På samme måte som alkalimetallene og de andre jordalkalimetallene er strontium svært reaktivt og reagerer raskt med luft og vann. Mens det dannes en hinne av strontiumoksid som hindrer videre reaksjon i luft, er reaksjonen med vann eksplosiv. Derfor må strontium oppbevares i paraffin eller liknende. Dette hindrer reaksjon med luftens fuktighet over tid.

Anvendelser

Foto: Ali Taylor.

En spektakuær anvendelse av strontium vi gleder oss over hver nyttårsaften er i fyrverkeri. Strontiumnitrat og strontiumklorat gir en klar rød farge ved forbrenning. Dette er den samme fargen du får i en flammeprøve av strontiumsalter.

Den radioaktive strontium-90 isotopen benyttes ved produksjon av tynne metallfolier. Tykkelsen av folien måles og styres ved å måle mengden stråling som slipper igjennom. Slipper for mye igjennom er folien for tynn og vice versa.

Krystaller av SrTiO3 (strontium-titanat) funkler flottere enn selv diamanter; de har enda høyere brytningsindeks. Likevel er anvendelsen begrenset siden krystallene på langt nær er så harde som diamant. Riper og andre overflateskader vil ødelegge bruksverdien fort.

Som rent metall benyttes strontium som en oksygenfanger i vakuumrør. Metallet oksideres og med det fjernes de siste rester av oksygen fra gassfasen.

Karbonatet til strontium benyttes ofte i spesialglass for fjernsynsskjermer.

I miljøet

Siden strontium kan erstatte kalsium i for eksempel karbonater, fosfater og oksider finner man ofte strontium i skallene til skalldyr. Ofte har ikke strontium noen spesiell funksjon, men koraller trenger strontium. Akvarier tilsettes derfor ofte strontiumsalter.

Navn

Landsbyen Strontian

Grunnstoffet strontium har fått navn etter landbyen Strontian på vestkysten av Skottland. Det første strontiumholdige mineralet ble funnet der.

Historie

En skotsk-irsk kjemiker, Adair Crawford, rapporterte i 1790 et nytt mineral funnet i bly-gruver i den lille landbyen Strontian på vestkysten av Skottland. Mineralet får navnet strontianitt og Crawford spekulerer på om mineralet kan inneholde et til da ukjent grunnstoff.

Kjemikeren Thomas Hope fra Edinburgh leste studien og fulgte opp med mer fullstendige undersøkelser. Han så blandt annet at dette stoffet fikk en flamme til å brenne med en klar rød farge, mens et bariumoksid-mineral som dette nye mineralet lignet på, ga grønn flamme.

Metallet ble isolert først i 1808 av Sir Humphry Davy. Han brukte samme prosess han tidligere hadde benyttet for å isolere barium og kalsium, nemlig elektrolyse av en blanding av metallkloridet og kvikksølvoksid.

Forekomst

Cölestin, SrSO4, fra Madagasker.
Foto: Rune Selbekk, Naturhistorisk museum, UiO.

De viktigste strontium-holdige mineralene er strontiumkarbonat, SrCO3, og strontiumsulfatet cölestin, SrSO4. De største forekomstene finnes i Canada, Storbritannia, Tyrkia, Spania og Mexico.

Det er relativt enkelt å fremstille rent metallisk strontium fra disse mineralene. Et alternativ er å varme opp mineralene i luft. SrO som dannes kan så reduseres med aluminium ved høy temperatur. Resultatet er aluminiumoksid og rent strontium som destilleres av. Alternativt omdannes karbonatet med saltsyre til strontiumdiklorid som deretter elektrolyseres.

Vanligvis ufarlig

men ikke strontium-90 dannet ved kjernefysiske spregninger...

Strontium er som kalsium et jordalkalimetall og gruppelikhetene er mange. Dette betyr for eksempel at strontium tas opp fra maten vi spiser og erstatter kalsium i kroppen. Dette er vanligvis ikke noe problem, for strontium har ingen funksjon og regnes ikke som giftig.

Ett unntak er det likevel: Ved kjernefysiske spregninger dannes den radioaktive isotopen strontium-90. Denne spres over dyrkbar mark og vi får i oss stoffet via mat og drikke. Spesielt er barn utsatt siden de drikker mye melk.

Strontium-90 sender ut beta-stråling (elektroner), og når strontium erstatter kalsium i knokler kommer den radioaktive kilden ubehagelig nær benmargen som kan skades. Strålingen kan for eksempel hindre dannelsen av røde blodlegemer. Strontium-90 er spesielt farlig fordi halveringstiden er så kort som 28 år. De fleste atomene vi får i oss av denne isotopen vil altså sende ut stråling i løpet av menneskets levetid.