Kjemisk institutt Send e-post
- Atommasse:
- 107,8682
- Fase (ved 25 °C):
- Fast
- Smeltepunkt:
- 962 °C / 1235 K
- Kokepunkt:
- 2162 °C / 2435 K
- Gruppe:
- 11
- Periode:
- 5
- Blokk:
- d
- Elektronkonfigurasjon:
- [Kr]5s<sup>1</sup>4d<sup>10</sup>
- Elektronegativitet:
- 1,93
- Tetthet (ved 25 °C):
- 10,50 g/cm³
Sølv
Sølv er et skinnende, mykt metall. Ingen andre metaller leder strøm og varme like godt som sølv. Det er prisen som gjør at vi ofte bruker kobber isteden. Men først og fremst er sølv vakkert. Metallet har vært kjent for mennesket siden antikken og er et av de metallene vi – bokstavelig talt - har satt mest pris på og slåss mest om. Vi forbinder metallet med smykker, sølvtøy og andre pyntegjenstander, men dette er likevel ikke de viktigste anvendelsene.
Anvendelser
Totalt produseres det noe slik som 17 000 tonn sølv per år. En fjerdedel kommer fra sølvgruver. Resten kommer som et biprodukt til fremstillingen av andre metaller.
Sølv benyttes i stor grad i elektrisk og elektronisk industri og til smykker og pyntegjenstander. Den største bruken er imidlertid i forbindelse med fotografering og filming. Selv om digital fotografering blir mer og mer populær, har den tradisjonelle filmen fordeler mhp. lave kostnader og høy kvalitet. I tillegg unngås illegal kopiering som er et potensielt problem, spesielt for spillefilmer.
Hvordan virker den fotografiske prosessen?
Sølvhalogenidene, med unntak av AgF, har den interessante egenskapen at de er følsomme overfor lys. Dette gjør at de anvendes i fotografiske emulsjoner. En fotografisk film består av dispergerte AgBr-krystaller i et tynt lag av gelatin på en celluloseacetatfilm. Når denne blir belyst, blir AgBr-korn i filmen aktivert i en grad som er bestemt av intensiteten av lyset. Det innfallende lyset eksiterer valenselektronet i bromidionene som dermed omdannes til bromatomer:
Br- + hv = Br + e-
De eksiterte elektronene beveger seg i krystallen til de blir innfanget ved overflatedefekter i krystallen. Disse defektene fanger også inn sølvioner som beveger seg relativt raskt i AgBr-krystaller. Der kombinerer sølvionene og elektronene og danner sølvatomer:
Ag+ + e- = Ag
Denne prosessen fortsetter inntil kim av sølvatomer er dannet, og på denne måten er AgBr-korn aktivisert. Korn som er blitt aktivert (dvs. belyst), kan siden reduseres med svake reduksjonsmidler som natriumsulfitt, Na2SO3.
2AgBr(s) + HSO3 (aq) + H2O = 2Ag(s) + 2Br- (aq) + HSO4- (aq) + 2H+ (aq)
På denne måten blir filmen fremkalt, dvs. en oppnår en differensiert sverting av filmen i form av utfelt Ag. Svertingen er størst der hvor belysningen har vært sterkest. Men dette gir et negativt bilde: De lyse områdene har blitt svarte. For å få et positivt bilde blir hele prossessen gjentatt ved å sende lys gjennom negativet på en ny film. Når denne filmen fremkalles gjenskapes motivet.
Lyssensitive glass fungerer omtrent på samme måte. Men her må elektronet returnere dit det kom fra så snart sollyset svekkes. Hovedeffekten er at fargeløse sølvioner omdannes til metallisk sølv; men her er prosessen reversibel. Når sollyset forsvinner så omdannes det metalliske sølvet tilbake til sølvioner.
Les mer om anvendelserSølvgruvene på Kongsberg
Sølvgruvene på Kongsberg ble åpnet av den dansk-norske kongen Christian IV i 1624. Totalt ble det tatt ut over 1,3 millioner kilo sølv fra disse gruvene før de ble stengt 333 år senere. Historien sier at det var to barn som gjetet kyr som oppdaget sølvet. De så det glinset i en stein der en av kyrne deres hadde brynt hornene sine. Og mens det meste av sølvet i verden total sett forekommer som sulfidmalm, hadde de to barna funnet et av de få stedene i verden hvor sølvet foreligger gedigent som rent metall. Sølvet lignet garntråder som var spunnet sammen i alle retninger. Foreldrene til barna skjønte at dette var et verdifullt funn og fant etter hvert flere sølvklumper. De smeltet om sølvet og forsøkte å selge det. Det gikk ikke bedre enn at faren ble arrestert, mistenkt for tyveri. For å slippe straff måtte han fortelle hvor funnet var gjort, og funnet tilfalt dermed kongen. Sølvet fra disse gruvene har betalt mange av de store bygningene kongen bygde i København og i Oslo i sin regjeringstid.
Sølvgruvene ligger i Saggrenda, 8 km vest for Kongsberg, og er over 2 km dype. Laveste punkt ligger 1070 meter under dagen og 560 meter under havets overflate. Dette gravearbeidet vi ser resultatet av tok selvfølgelig tid. Arbeiderne brøt seg nemlig innover i fjellet ved at et stort bål ble tent mot fjellveggen. Fjellet ble etter hvert så varmt at det slo sprekker og da kunne gruvearbeiderne hakke løs dette ytre laget. På en dag klarte gruvearbeideren å komme to fingerbredder inn i fjellet. Det blir ikke mer enn 1,5 meter i måneden.
Neste oppgave var å få malmen ut av gruva og dette innebar naturlig nok mye manuelt arbeid. Deretter begynte jopbben med å skille sølvet fra gråsteinen. Selv om de første funnene var trådsølv så var det meste gjemt som mindre korn i malmen. Til å begynne med brukte de hammer og slegge. Så gikk malmen videre til pukkverket der den ble knust, og deretter til sjeidehuset hvor den ble sortert. Etter at malmen ble sjeidet (sjeide; tysk for sortere), ble den kjørt til smeltehyttene. Der ble sølvet smeltet og helt opp i former hvor det størknet. Slik fikk man sølvbarrer.
Sure sokker
Sølv benyttes i klær på to måter, enten ved at sølvioner inkluderes i polymeren som klesstoffet lages fra, eller at stoffet belegges med sølv. I begge tilfeller motvirker sølvet veksten av bakterier og sopp. I sokker dreper dette bakterien som fører til dannelsen av de svovelmolekylene som sørger for at sure sokker stinker som de gjør.
I kroppen
Sølv har ingen kjent biologisk rolle og er heller ikke giftig. De fleste sølvsalter og løsninger av disse er imidlertid giftige, og kan føre til død ved inntak. Vi blir i noen grad beskytta av magesyren (HCl) som sørger for at sølvet i stor grad felles ut som AgCl. Likevel er det grunn til å være forsiktig.
Flere matvarer inneholder målbare mengder sølv. Eksempler er så vanlige ting som mel og melk. Mennesket har dermed et daglig inntak av størrelsesorden 20 til 80 mikrogram. Dette er smått og har ingen innvirkning på helsa.
Sølvnitrat virker etsende og har fra middelalderen og til begynnelsen av 1900-tallet blitt benyttet i krem for å fjerne vorter. På slutten av 1800-tallet ble det også kjent at en løsning av dette stoffet kunne hindre at mange nyfødte barn ble blinde kort tid etter fødselen. Vi vet i dag at dette var fordi sølvnitratløsningen drepte den mikrobielle infeksjonen som var årsaken til sykdommen. Denne effekten ble også benyttet når man lenge behandlet brannsår med sølvnitrat. Det viser seg at sølvionet tar knekken på både bakterier og viruser og dette benyttes i dag forsøksvis til å ta knekken på antibiotikaresistente bakterier.
Sølvnitrat benyttes også til å lukke blodkar. Pulveret du putter på en hunds blødende klo inneholder sølvnitrat.
Navn
Den kjemiske betegnelsen for sølv er argentum. Dette er latinsk, men har opphav i sanskrit hvor argunas betyr skinnende. Den norske betegnelsen sølv kommer fra seolfur, et anglosaksisk ord av ukjent opprinnelse. Oldnorsk betegnelse var silfr.
Historie
Sølv har vært kjent lenge og er nevnt allerede i skapelsesberetningen i det gamle testamentet. Likevel var sølv lenge et veldig sjeldent og ettertraktet metall. Dette fordi man sjelden finner sølv gedigent og disse forekomstene kunne derfor ikke dekke etterspørselen. Resultatet var at sølv i det gamle Egypt hadde større verdi enn gull. Sølv finnes nemlig hovedsaklig i form av mineraler, og da betyr det lite at forekomsten av sølv i jordskorpa er mye større enn den av gull.
I følge Agricola i De Re Metallica§, som ble publisert i 1556, ble sølv likevel tidlig utvunnet fra galenitt, blysulfid. Malmen ble varmebehandlet slik at blyoksidet (og andre uedle metallers oksider) kunne helles av som en smelte. Sølv oksideres ikke og danner i denne prosessen et fast gjennværende stoff i ovnen. Liknende fremstillingsmetoder ser ut til å ha blitt brukt så tidlig som år 3000 f.Kr.
Det var sannsynligvis en slik metode grekerne benyttet da de utnyttet de store sølvforekomstene i Laurium fra 600 til 300 f.Kr. Årlig produksjon kunne på de tider komme opp i 30 tonn pr år. Verdien av dette settes best i perspektiv når vi vet at Kongsberg sølvgruver produserte ca. 1300 tonn i løpet av 333 år og denne produksjonen var økonomisk svært viktig for det dansk-norske riket.
Men det er ikke bare i det gamle Hellas store sølvforekomster har blitt utvunnet. På 1500-tallet var aktiviteten i sentral og sør-Amerika stor - Argentina er til og med oppkalt etter grunnstoffet. Det er estimert at det ble produsert i overkant av 500 tonn sølv per år. Mye av dette Sør-Amerikanske sølvet ble brakt til Europa av spanjolene på 1500- og 1600-tallet. Det samme skjedde med en 1026 kg tung sølvklump Meksikanske indianere fant i 1820. Spanjolene hadde okkupert landet og seilte dermed klumpen hjem til Spania.
§De Re metallica er latinsk og betyr noe sånt som ´Om metallenes natur´. Boka forble den viktigste læreboken i gruvedrift i 250 år. Den ble skrevet av tyske Georg Bauer, et navn som ble latinifisert til Georgius Agricola.
Fremstilling
Selv om sølvgruvene på Kongsberg var basert på forekomster av gedigent sølv, finnes det aller meste sølvet i verden i sølvmineraler og typisk som sulfider. Argenitt (sølvglans) Ag2S, er kanskje det viktigste rene sølvmineralet.
Sølv løses ut av malmen ved å benytte den store stabiliteten til sølv-cyanid-kompleksene. Luft blåses gjennom en suspensjon av malmen i en fortynnet vandig løsning av natriumcyanid, NaCN. Sølvet blir deretter redusert fra cyanidløsningen med sink.
Rene sølvmineraler finnes, men som oftest finnes sølv sammen med kobber og bly i kobber- og blyrike mineraler (også sulfider). Sølv fremstilles derfor i stor grad som et biprodukt ved bly- og kobberproduksjonen. I denne sammenhengen benyttes en annen metode for fremstilling. Sølv i PbS (galenitt) behandles med flytende sink. Sølvet løses lettere i sink enn i bly og man får dermed en sinklegering med løst sølv og litt bly. Sinken fjernes ved destillasjon. Deretter oksideres resten (sølv og bly) med pressluft ved høy temperatur. Bly blir oksidert til blyoksid som ved temperaturene som benyttes er en smelte som kan helles av. Sølvet oksideres ikke ved høy temperatur siden Ag2O kun er stabilt ved lave temperaturer. Sølvet renses til slutt elektrokjemisk ved elektrolyse i cyanidløsninger.
Forekomst
Gedigent sølv kan opptre i naturen i form av tråder eller korn i forskjellige bergarter. Størstedelen forekommer imidlertid i en rekke forskjellige sulfidmineraler, viktigst er argentitt (sølvglans), (Ag2S). I tillegg har sølvholdig blyglans vært en viktig sølvkilde. Denne inneholder typisk 0,01 – 0,3 vektprosent sølv, stort sett i form av mikroskopiske inneslutninger av sølvførende sulfidmineraler i blyglansen. Også kobbermalmer kan inneholde små sølvmengder.
I Norge er det utvunnet sølv fra gruvene ved Kongsberg (1624-1957) som hovedsakelig ble drevet på gedigent sølv. Sølvet på Kongsberg opptrer på kalsitt(kalkspat) - ganger av permisk alder i forbindelse med rustne, sulfidholdige bergartslag (fahlbånd) i grunnfjellet. Mindre mengder gedigent sølv er også kjent fra Hagen ved Kristiansand, Hisøy ved Arendal og sammen med gedigent kobber fra Dalane ved Kvitseid. Gullnes gruve i Seljord ble drevet på sølvholdig kobbermalm i 1520 til 1550. Den første norske daler ble utmyntet i Skien i 1546 av sølv fra Gullnes gruve.
Akersberg gruve ved Gamle Aker kirke i Oslo er antagelig den eldste malmgruve i landet, drevet på sølvholdig galenitt (blyglans) på 1100-tallet og deretter en kort periode på 1500-tallet. Andre forekomster drevet på sølvholdig galenitt (blyglans) i Oslofeltet, finnes på Konnerud ved Drammen (Jarlsberg Verk) og ved Grua på Hadeland. Sølv er også knyttet til bly og bly/sink-forekomster ellers i landet, som Svenningsdal i Nordland og Meland på Hitra. Våre komplekse kismalmer, som Løkken, Bleikvassli og Sulitjelma, fører gjennomgående 15-30 g sølv per tonn.