34 Se Selen
Atommasse:
78,96
Fase (ved 25 °C):
Fast
Smeltepunkt:
221 °C / 494 K
Kokepunkt:
685 °C / 958 K
Vis flere fakta
Gruppe:
16
Periode:
4
Blokk:
p
Elektronkonfigurasjon:
[Ar]4s<sup>2</sup>3d<sup>10</sup>4p<sup>4</sup>
Elektronegativitet:
2,55
Tetthet (ved 25 °C):
4,79 g/cm³
Vis færre fakta

Selen

Kroppen vår trenger selen i små mengder. Som for flere andre sporstoffer vil en diett med enten for lite eller for mye selen skade helsen. Selenmangel kan for eksempel gi anemi, høyt blodtrykk, dårlig sædkvalitet og kreft. På den annen side fører selen i for store mengder (avhengig av dosen) til dårlig ånde, hårtap og utmattelse; og til slutt nevrologiske skader og eventuelt leverskader og død. Dette høres kanskje skremmende ut, men fakta er likevel at ny forskning antyder at selen er kilden til et langt liv!

Selen kan som svovel eksistere i flere forskjellige former; polymorfer eller allotroper. To modifikasjoner er ikke-metalliske – én er rød og én er sort. Den stabile formen er grå og metall-liknende; grått selen er en halvleder.

Anvendelser

Historisk sett har selenforbruket økt jevnt pga. stadig nye anvendelsesområder. Opprinnelig ble selen benyttet som tilsetningstoff til rågummi, i stållegeringer og i likerettere. På 60-tallet ble likerettermarkedet overtatt av silisium og selen ble i stedet benyttet i kopimaskiner. 10 år senere hadde også denne anvendelsen sett sine beste dager; billigere organiske fotoledere var da utviklet og overtok markedet. I dag benyttes selen i hovedsak som tilsetningsstoff til glass og i pigmenter.

I kroppen

Gift og motgift

Enzymet glutationperoksidase. Illustrasjon: Carl Henrik Gørbitz, KI, UiO.

Frie oksygenradikaler utgjør en trussel mot alle kroppens celler. Disse frie radikalene ødelegger de stoffene de kommer i kontakt med og kan føre til kreft. Derfor må frie oksygenradikaler uskadeliggjøres så fort som mulig; de må nøytraliseres av antioksidanter. Selen virker her i antioksidantenzymet glutationperoksidase som eliminerer peroksider før de kan danne farlige frie radikaler. Kroppen må derfor ha tilstrekkelige mengder selen. Den daglige føde skal inneholde ca 1 mikrogram per kilo kroppsvekt. Men seleninnholdet i menneskets diett varierer fra verdensdel til verdensdel og fra land til land. I noen land er seleninntaket så lavt som 30 mikrogram per dag. Årsaken til disse variasjonene er at seleninnholdet i jordsmonnet varierer i stor grad. Dessuten varierer maten som spises fra land til land.

For å bøte på et uheldig kosthold eller et selenfattig jordsmonn kan gjødsel og dyrefor tilsettes selen. Lavt seleninnhold i jordsmonnet i Finland har for eksempel ført til at kunstgjødsel der tilsettes selen. Dette gir et generelt høyere seleninnhold i dietten. I England og Danmark tilsettes storfefor selen for å motvirke/hindre enkelte kvegsykdommer.

Det er mange typer mat som er selenholdig/selenrik; for eksempel utgjør frokostblandinger og helkornbrød en viktig selenkilde i Norge. Fisk som tunfisk, torsk og laks er også selenrike og det er også nøtter. Alternativt tas selen i form av vitaminpiller og som kosttilskudd.

Selv om selen i seg selv er giftig i relativt små doser, kan selen motvirke effekten av andre giftstoffer, spesielt kadmium, kvikksølv, arsen og tallium. Kvikksølv akkumuleres i tunfisk. Denne fisken skal likevel være trygg å spise siden den beskytter seg selv ved å ta opp ett selenatom for hvert kvikksølvatom den absorberer.

I miljøet

Selen er et av de sjeldnere grunnstoffene på jordens overflate, det er faktisk sjeldnere enn sølv. Næringsrik jord inneholder typisk 400 milligram per tonn. Selen er også tilstede i atmosfæren som metylderivater. I selen-syklusen frigjøres metylselenid og dimetylselenid fra jordsmonn, innsjøer og fra tang og tare ved hjelp av anaerobe bakterier. Omtrent 20 000 tonn frigjøres til atmosfæren hvert år. To tredjedeler av dette er menneskeskapt.

Loco Weed

Vikke, Oxytropis lambertii (latinsk).
Foto: Kurt Schaefer.

Visste du at selenforgiftning av beitende dyr ble observert så tidlig som i 1295? Det var Marco Polo som observerte effekten av høyt seleninnhold i jordsmonn i Turkestan i 1295. Dyr som beitet vikke – en plante i erteblomstfamilien som tar opp store mengder selen – oppførte seg om de var smittet av det vi i dag kaller kugalskap; men de var selenforgiftet. Vikke ble i Ville Vesten på grunn av denne virkningen på kyr kalt Loco Weed.

Historie

Jöns Jacob Berzelius.

Selen ble oppdaget i 1817 av Svenske Jöns Jakob Berzelius, som i tillegg til å være tidens store kjemiker var industrimann. Han fant rødt slam på bunnen av blykamrene i svovelsyrefabrikkene han hadde aksjer i. Han trodde først dette var tellur (oppkalt etter jorden) men fant så ut at dette var ett nytt grunnstoff beslektet med tellur. Han kalte det derfor selen etter det greske navnet på månen, selene.

Forekomst

Selen finnes i samme gruppe som svovel og tellur og har kjemisk sett liknende egenskaper. Derfor finnes selen (selenider) ofte i sulfider av kobber, jern, sink og nikkel, og selen fremstilles vanligvis som et biprodukt i elektrolytisk fremstilling av kobber.