62 Sm Samarium
Atommasse:
150,36
Fase (ved 25 °C):
Fast
Smeltepunkt:
1072 °C / 1345 K
Kokepunkt:
1803 °C / 2076 K
Vis flere fakta
Gruppe:
3
Periode:
6
Blokk:
f
Elektronkonfigurasjon:
[Xe]6s<sup>2</sup>4f<sup>6</sup>
Tetthet (ved 25 °C):
7,520 g/cm³
Vis færre fakta
Foto: Øystein Foss, UiO

Samarium

Samarium er et sølvhvitt metal. Metallet er relativt stabilt i tørr luft, men det dannes en oksidfilm i fuktig luft. Oppvarming til ca. 150 oC fører til at metallet antennes.

Lantanoidene viser sterkt slektskap og har mye av de samme egenskapene. Historisk var det derfor vanskelig å skille disse grunnstoffene fra hverandre. Og det samme gjelder historien vi ønsker å fortelle på disse nettsidene. Her finner du en fellesartikkel om lantanoidene.

Anvendelser

Samarium har ikke veldig mange anvendelser, men noen er av stor betydning.

Tidlig på 70-tallet fant man at den intermetalliske forbindelsen SmCo5 var en sterk ferromagnet med gode bruksegenskaper. Det viste seg etterhvert at en annen sammensetning, Sm2Co17, tilsatt små mengder Fe, Cu og Zr var enda bedre. Selv om markedet for disse magnetene har blitt betrakelig mindre etter at Nd-Fe-B magnetene ble kommersielt tilgjengelige, benyttes disse materialene også i dag for eksempel i kvartsklokker og i kameralukkere.

Samariumoksid er en viktig bestanddel i et spesialglass som absorberer infrarød stråling.

Samarium benyttes i en type lasere hvor virkematerialet er kalsiumfluorid tilsatt små mengder samarium.

SmI2 benyttes for å uskadeliggjøre polyklorinerte bifenyller (PCB). Reaksjoner som fjerner klor og som gir ufarlige avfallstoffer katalyseres av denne forbindelsen.

Samarium har lenge blitt benyttet i kjernekraftverk. Samarium-149 er en sterk nøytronabsorbent som brukes i kontrollstaver, i dag i legeringer med europium og gadolinium.

Navn

Samarium ble utvunnet fra mineralet samarskitt og fikk med det navnet sitt. Mineralet på sin side er oppkalt etter en russisk ingeniør, V.E. Samarsky.

Historie

Samarium ble oppdaget i 1879 av Paul-Emile Lecoq de Boisbaudran i Paris. Boisbaudran utvant først didymium(oksid) - som man da trodde var et grunnstoff - fra mineralet samarskitt. Didymium(oksid) var i virkeligheten en blanding av praseodym(oksid) og neodymium(oksid) noe Karl Auer viste samme år. Men denne blandingen inneholdt også samarium(oksid) og denne bestanddelen av dette komplekse mineralet var det altså Boisbaudran som oppdaget.

Fremstilling

Det produseres størrelsesorden 700 tonn samariumoksid pr år. Metallet kan i neste omgang fremstilles ved å varme dette oksidet med barium eller lantan i inerte atmosfære ved temperaturer som er høye nok til at samarium dampes av og avsettes i kalde soner. Lantanet oksideres og danner lantanoksid.

Forekomst

Monasitt, (Ce,La,Nd, Th)PO4: et av de to viktigste lantanoidemineralene.
Foto: Per Aas, Naturhistorisk museum, UiO.

Samarium finnes i mange mineraler. Som for de andre lantanoidene er de viktigste mineralene monazitt og bastnäsitt. Disse er derfor beskrevet generelt i fellesteksten om lantanoidene. Monazitt er det viktigste av disse to mineralene for samarium; monazitt kan inneholde opp til 3 vektprosent av metallet.