86 Rn Radon
Atommasse:
222
Fase (ved 25 °C):
Gass
Smeltepunkt:
-71 °C / 202 K
Kokepunkt:
-62 °C / 211 K
Vis flere fakta
Gruppe:
18
Periode:
6
Blokk:
p
Elektronkonfigurasjon:
[Xe]6s<sup>2</sup>4f<sup>14</sup>5d<sup>10</sup>6p<sup>6</sup>
Tetthet (ved 25 °C):
0,009074 g/cm³
Vis færre fakta

Radon

Den tyngste grunnstoffgassen

Radon er den tyngste grunnstoffgassen, 7 ganger tyngre enn luft og 100 ganger tyngre enn hydrogen. Alle radonisotopene er radioaktive og selv den mest stabile isotopen, 222Ra har en halveringstid så kort som 3,8 døgn. Til tross for den korte levetiden utgjør radongass en stor helserisiko. Gassen som dannes naturlig i jordens indre siver opp gjennom jorden og kan samle seg i hus hvor gassen kun kan påvises ved hjelp av måling av strålingsnivået.

Anvendelser

Detektiv og katastrofevarsler

Radon har ikke mange anvendelser, men noen er det. Radonnivået kan være relativt høyt i grunnvann, men vil sjelden være det i bekker og elver for da luftes gassen ut. Derfor kan man finne ut hvor grunnvannet kommer ut i bekker ved å måle radonkonsentrasjonen, radioaktiviteten gjør at dette enkelt kan måles. Radoninnholdet i luften like over bakken vil også variere med jordsmonn og berggrunn og kan dermed brukes for å lete etter uran i grunnfjellet. Årsaken er at radonet relativt enkelt diffunderer oppover gjennom jordsmonnet. Samme teknikker kan oljeselskaper bruke for å lete etter petroleums-forekomster. Radon løser seg nemlig godt i oljeholdige stoffer, og dette kan også detekteres i luften over.

Sprekkdannelser i grunnfjellet sørger for at mengden radon som forsvinner ut øker. Noen mener radoninneholdet i brønner og grunnvann derfor kan brukes til å forutsi jordskjelv og vulkanutbrudd. Bevegelse i berggrunnen og sprekkdannelse antas å føre til at radoninnholdet øker før det skikkelige rister løs. Variasjoner i radoninnhold over tid i jordskjelv- og vulkan-utsatte områder studeres derfor nøye for at vi skal lære mer og kanskje kan vi i fremtiden bruke dette til å varsle naturkatastrofer på en bedre måte.

I kroppen

Radon og kreft

Radon er inert og har ingen biologisk funksjon i seg selv. Radon øker imidlertid risikoen for utvikling av lungekreft. Ifølge Verdens helseorganisasjon er radon, etter aktiv røyking, den viktigste årsaken til lungekreft. Beregninger Statens strålevern har gjort tyder på at radon i boliger er medvirkende årsak til om lag 14 % av alle nye lungekrefttilfeller i Norge, det vil si om lag 280 tilfeller per år. De fleste av disse er røykere. Tallene for ikke-røykere er langt mindre, mellom 30 og 100 tilfeller pr år.

Radonkonsentrasjonene utendørs er vanligvis svært lave og utgjør derfor ikke et helseproblem. Radon representerer først en helserisiko når gassen blir oppkonsentrert, og det kan skje innendørs i boliger som bygges på berggrunn som inneholder uran. Men det er ikke radon i seg selv som er ”banditten”. Det er datterproduktene 214Pb og 218Pb som i neste omgang avgir alfa-partikler som kan gi skader på levende celler slik at noen utvikler seg til kreftceller. Alfa-partiklene stoppes lett i luft og trenger ikke gjennom huden. Ved innånding vil imidlertid radondøtrene feste seg til partikler og dermed i lungene (bronkiene, bronkiolene og alveolene) og alfastråler som sendes ut kan skade celler. Doser andre organer får via lungene er svært små og kan neglisjeres.

Radon spa – bra for helsen?

Det tok lang tid før de negative konsekvensene av stråling ble oppdaget, og mange, både vanlige mennesker og leger, mente lenge at radioaktivitet var bra for helsen. Tidlig på nittenhundretallet var derfor opphold ved spesielle spa eller varme kilder med høyt radoninnhold populært.

Troen på den legende evnen til radon var faktisk så stor at vann tilsatt radon ble solgt som helsedrikk. Og selv i dag er det noen som sverger til opphold i spa som reklamerer med høye radonverdier.

Navn

Det tok over 20 år fra gassen ble påvist til den fikk sitt endelige navn i 1923. Navnet radon er avledet fra radium, mens endelsen ”-on” ble valgt fordi denne endelsen var brukt på de andre allerede oppdagede edelgassene (untatt helium). Før 1923 var grunnstoffet kjent under flere ulike navn.

Historie

Marie og Pierre Cuirie
Wikimedia Commons

Radon var den siste edelgassen som ble oppdaget. Det startet med Marie og Pierre Curies oppdagelse av to nye grunnstoffer i et uranmineral. Uranmineralet genererte mer radioaktiv stråling enn rent uran, og dette ledet til oppdagelsen av to nye grunnstoffer; radium og polonium. Ekteparet oppdaget også at lufta rundt radiumet ble radioaktiv uten egentlig å skjønne hvorfor.

Engelskmennene Ernest Rutherford og Fredrick Soddy var de som løste problemet og viste at radioaktiviteten skyldes at det ble avgitt en radioaktiv gass. De foreslo at dette var et nytt grunnstoff og mente at det var et medlem av den nylig oppdagede klassen av grunnstoff som vi kaller edelgassene.

Tyskeren Dorn viste i 1900 at thorium på samme måte sendte ut en gass, mens franske Debierne oppdaget og observerte det samme fra actinium i 1899. Det viste seg etter hvert at alle disse tre prosessene produserte den samme gassen – det samme grunnstoffet, men i tre ulike modifikasjoner - tre forskjellige isotoper.

Før dette ble klart ble radon fra radium noen ganger kalt niton og noen ganger radeon, mens gassene som ble avgitt fra thorium og actinium gikk under navn som thoron, thoreon, akton og actineon.

Forekomst

Radon finnes overalt, men i bittesmå konsentrasjoner. Dette skyldes at det er et radioaktivt grunnstoff som hele tiden dannes fra tyngre grunnstoffer og som hele tiden omdannes videre til lettere grunnstoffer. Radioaktiv desintegrering innebærer ofte et endret antall protoner i atomets kjerne, og når antallet protoner i kjernen endres, så endres også grunnstoffet. Radon-222 er den vanligste isotopen, med en halveringstid på under 4 døgn. Dette betyr at halvparten av atomene i en prøve vil omdannes til lettere atomer i løpet av 4 døgn.

Radon-222 er en del av en dekomponeringsserie som starter med uran-238, se figur. Uran-238 som starter det hele har en enormt lang halveringstid, 4.6 milliarder år, og radon dannes først i det sjette dekomponeringstrinnet. Trinnet før er det trinnet ekteparet Curie observerte. Radium-226 produserer radon med en halveringstid på 1600 år. Når så radon brytes videre ned dannes flere kortlivede radionuklider som kalles radondøtre. Dette er radioaktive isotoper av polonium, vismut og bly (218Po, 214Pb, 214Bi, 214Po) på vei mot det endelige produktet, den stabile blyisotopen, bly-206.

Det finnes også to andre naturlig forekommende radonisotoper, radon-220 og radon-219, men disse er enda mindre stabile med halveringstider på 55 og 4 sekunder. Disse dannes som et trinn i de to andre naturlig forekommende dekomponeringsseriene, thorium-serien og actinium-serien.

Radonmålere fra Statens strålevern

Radon i bygninger

Norge er et av de landene i verden som har de høyeste konsentrasjonene av radon i inneluft. Radon dannes fra radium som igjen dannes fra uran. Det betyr at radon finnes alle steder hvor man finner uran og generelt kan man si at det er mer uran i områder med bergarten granitt og dermed er det en sammenheng mellom radon i boliger og granitt i de underliggende bergarter. I tillegg er alunskifer i undergrunnen et tegn på at boligen bør sjekkes for radon.

Radonet kommer inn i boligen for eksempel via sprekker i boligens fundament og ved rør som bringer vann inn eller ut av boligen. Det kan også komme inn via grunnvannet i seg selv – spesielt om vannet er brønnvann. Med en gang du dusjer eller vasker klærne stikker imidlertid radongassen av så løsningen for drikkevannet er enkel; man kan bruke karbonfiltere som tar opp radonen eller man kan boble oksygen gjennom vannet. Disse boblene drar med seg radongassen.

Det er litt verre å fjerne radongass som samles i lufta i bygninger. Siden radon er tynge enn luft, vil gassen kunne hope seg opp i kjellere og i de laveste etasjene i bygget. Problemet kan dog reduseres ved å tette sprekker i fundament og rundt rør, eller ved å legge en plastduk som membran under huset. Et annet alternativ er å lage et reservoar under huset som fylles med radongassen, og som så ventileres gjennom en luftekanal.

Les mer hos Statens Strålevern

Kjemien

Radon er som de andre edelgassene fargeløs og uten smak og lukt. Men det er ikke selve grunnstoffet radon som er farlig. Radon er en inert edelgass og reagerer ikke med molekyler i kroppen. Problemet er grunnstoffene som dannes over tid når dette radioaktive grunnstoffet spaltes.