88 Ra Radium
Atommasse:
226
Fase (ved 25 °C):
Fast
Smeltepunkt:
700 °C / 973 K
Kokepunkt:
1737 °C / 2010 K
Vis flere fakta
Gruppe:
2
Periode:
7
Blokk:
s
Elektronkonfigurasjon:
[Rn]7s<sup>2</sup>
Elektronegativitet:
0,90
Tetthet (ved 25 °C):
5 g/cm³
Vis færre fakta

Radium

Radium er sølvaktig og mykt metall som reagerer med luft og vann som de andre jordalkalimetallene. Forskjellen er at de tre naturlig forekommende radium-isotopene alle er radioakive. Og mens strålingen fra disse tre radiumisotopene historisk har gitt opphav til stråleskader og kreft verden over, utvikler det nye norske legemiddelselskapet Algeta nå en kreftbehandlingsmetode basert på 223Ra.

Anvendelser

Kreftbehandling basert på 223Ra

copyright: Algeta

ALGETA var et norsk legemiddelselskap med hovedfokus på utvikling av legemidler basert på radioaktive substanser som sender ut alfapartikler. Selskapet ble senere kjøpt opp av Bayer. Algetas utviklingsprodukter benyttes i målrettet behandling av kreft ved at de utsetter kreftceller for en kraftig lokal stråledose som skal ha små bivirkninger for omkringliggende normale celler. Kreftceller i skjelettet ødelegges dermed innnenfra ved hjelpe av radium som smugles inn i bensubstansen som trojanske hester.

All strålebehandling benytter idag betaparikler. Radiofarmasøytika basert på alfa-utsendere har imidlertid store fordeler sammenliknet med de som er basert på betapartikkel utsendelse. Deres høye energi betyr at det kun trengs 1-5 alfa-partikler for å drepe en celle, sammenliknet med 100-1000 betapartikler. Betapartikler har dessuten mye lengre rekkevidde (flere millimeter) og kan forårsake biologisk skade utenfor det området som skal behandles. Alfapartikler har rekkevidde på 2-10 cellediametere.

Det er omtrent 100 radionukleider som desintegrerer med utsendelse av alpha partikler. Av disse er kun noen få interessante for terapeutisk bruk; 223Ra, 227Th, 211At, 213Bi og 225Ac.

I kroppen

Unge jenter maler urvisere; fra en fabrikk i New Jersey midt på 20-tallet
Foto: Argonne National Labs

Radium har ingen biologisk rolle. Likevel har radium hatt stor invirkning på menneskets helse siden radium ble brukt til strålebehandling av kreft. Radiumnåler ble benyttet i svulster. Den intense strålingen ødela kreftcellene. Men produksjonen av disse radiumnålene var ikke ufarlig; arbeiderne hadde generelt et lavt nivå av hvite blodlegemeer og flere døde av strålingen de ble utsatt for. Den første som rapporterte stråleskader av radium, var den franske vitenskapsmannen Antoine Henri Becquerel - mannen som har fått en av stråleenhetene oppkalt etter seg. Han hadde båret en radiumprøve i brystlommen noen timer og så at huden fikk en svulst.

 

Selvlysende urvisere, malt med radiummaling

Mest berømt er kanskje historien om unge jenter som jobbet med å male viserne på klokker med radium maling. Dette gjorde at de lyste i mørket. For å få en fin tupp på penselen, sugde de på tuppen. Mange av disse jentene døde etterhvert av stråleskader.

Senere ble slike malejobber gjort under helt andre og tryggere omgivelser for arbeiderne.

A cure for the living dead

Radithor ble markedsført som et vidundermidddel, men var det nok ikke.

het det i en annonse W. J. A. Bailey Radium Laboratories hadde for en vidunderdrikk de kalte Radithor. Men de var ikke alene om å benytte radium i styrkedrikker og andre `helsebringende` preparater. Radium ble nemlig etter oppdagelsen sett på som et vidundermiddel og kvakksalvere fantes det mange av. I USA ble det solgt store mengder styrkedrikk og andre remedier basert på radium. Dette startet i 1903 og varte i 30 år. På begynnelsen av 30-tallet ble etterhvert de skadelige virkningene av radium så klare at disse midlene ble trukket tilbake.

En av disse vidunderdrikkene ble altså kalt Radithor. Dette var en tynn oppløsning av radiumsalter som skulle virke forbyggende mot alle slag sykdommer og helbrede så ulike ting som magekreft og mentale sykdommer. Og det var Radithor som ble enden på visa for disse remediene; nærmere bestemt dødsfallet til en stål-magnat fra Pittsburg, Eben Beyers. Han hadde drukket en flaske Radithor om dagen i 4 år - til tross for at dette var meget dyrt. Han ble strålesyk og fikk i tillegg kreft i kjeven. Han døde etter lang tids kamp og etter store kirurgiske inngrep i forsøk på å bote skaden. Saken fikk stor publisitet og med det var radiums tid som en vidundermedisin over.

Navn

Radium fikk navnet sitt av Pierre og Marie Curie etter strålene (radii, latin) av mykt blått lys som omga metallet i mørke rom. Det er dog ikke radium-metallet som lyser. Den kraftige alfa-strålingen ioniserer luften rundt og det er nitrogenatomene i luften som gir opphav til lyset.

Historie

0.12 g radium i 1 tonn bekblende

Radum ble oppdaget av Pierre og Marie Curie i Paris i 1898. De studerte bekblende siden dette mineralet sendte ut en form for stråling som på de tider ikke var forstått. Ekteparet startet med 1 tonn av materialet. Man viste at bekblende inneholdt uran og Madame Curie oppdaget av uran er radioaktivt. Men strålingen fra uranet var ikke stor nok til å forklare mineralets radioaktivitet. De skjønte derfor at mineralet måtte inneholde andre radioaktive stoffer. Etter møysommelig arbeid fant de to grunnstoffer; først det som fikk navnet polonium og så radium. Et tonn bekblende inneholder kun 0.12 gram Ra - så dette var ingen triviell oppgave på de tider.

Forekomst

Tidlig på 1900-tallet ble radium utvunnet fra uran-malm. I dag produseres radium fra brukt kjernebrensel.

Kjemien

Det finnes tre naturlig forekommende radiumisotoper. 223Ra som dannes i spaltningsserien til 235U har en halveringstid på 11.5 dager. 224Ra som dannes under henfallet av 233Th har kortere halveringstid, 3.7 dager. Mesteparten av radiumet finner vi dog som 226Ra isotopen. Denne har en betydelig lengre halveringstid, 1600 år og dannes fra 238U som er uranisotopen med størst forekomst.