91 Pa Protactinium
Atommasse:
231,03588
Fase (ved 25 °C):
Fast
Smeltepunkt:
1572 °C / 1845 K
Kokepunkt:
4000 °C / 4273 K
Vis flere fakta
Gruppe:
3
Periode:
7
Blokk:
f
Elektronkonfigurasjon:
[Rn]7s<sup>2</sup>5f<sup>2</sup>6d<sup>1</sup>
Elektronegativitet:
1,5
Tetthet (ved 25 °C):
15,37 g/cm³
Vis færre fakta

Protactinium

Protactinium i ren form er et sølvfarget, glinsende metall, som beholder glansen en stund i tørr luft.

Anvendelser

På grunn av sjeldenhet og dyr produksjon har Protactinium ingen bruksområder, annet enn til forskningsøyemed.

I kroppen

Protactinium er svært giftig og radioaktivt, ved arbeid med Protactinium må man ta samme strenge forholdsregler som med plutonium. Generelt er det farligere å inhalere enn å spise.

I miljøet

Protactinium utgjør liten fare for miljøet på grunn av svært lav forekomst.

Navn

Navnet stammer fra det greske ”protos” som betyr den første, og actinium, fordi Pa henfaller og danner Actinium.

Historie

Allerede i 1871 mente Mendelejev at det burde være et grunnstoff mellom thorium og uran i periodesystemet. I 1900 ble det isolert et ukjent radioaktivt stoff fra uran av W. Crookes. Det var protactinium men det ble ikke identifisert som dette. Først i 1913 ble Protactinium identifisert av Fajans og Göhring, som et av produktene etter henfall av uran.

Forekomst

234Pa og 231Pa finnes i små mengder i naturen, i uranholdige mineraler. 234Pa har for kort levetid til at det kan fremstilles noen særlig stoffmengde. 231Pa har en halveringstid på 32 000 år, men er veldig dyrt å fremstille. I 1961 ble det fremstilt omtrent 125 g rent protactinium, det var hele mengden som kunne utvinnes fra hele 60 tonn reaktoravfall. Protactinium regnes som et av de sjeldneste og dyreste naturlig forekommende grunnstoffer.

Kjemien

Protactinium har 29 kjente isotoper.