59 Pr Praseodym
Atommasse:
140,90765
Fase (ved 25 °C):
Fast
Smeltepunkt:
931 °C / 1204 K
Kokepunkt:
3290 °C / 3563 K
Vis flere fakta
Gruppe:
3
Periode:
6
Blokk:
f
Elektronkonfigurasjon:
[Xe]6s<sup>2</sup>4f<sup>3</sup>
Elektronegativitet:
1,13
Tetthet (ved 25 °C):
6,773 g/cm³
Vis færre fakta
Foto: Øystein Foss, UiO

Praseodym

Praseodym er et av de mer vanlige grunnstoffene i den gruppen vi kaller lantanoidene. Forekomsten i jordskorpa er fire ganger så stor som for tinn. Likevel er ikke dette et grunnstoff de fleste av oss har noe særlig forhold til.

Lantanoidene viser sterkt slektskap og har mye av de samme egenskapene. Historisk var det derfor vanskelig å skille disse grunnstoffene fra hverandre. Og det samme gjelder historien vi ønsker å fortelle på disse nettsidene. Her finner du en fellesartikkel om lantanoidene.

Anvendelser

Men sveisere og glassblåsere burde ha det! Praseodymoksid (og neodymoksid) tilsettes nemlig glass som benyttelse i sveisebriller. Resultatet er en klar gulfarge. Glasset som kalles didymiumglass av historiske årsaker, absorberer gult lys veldig effektivt mens andre deler av spekteret passerer. Glødende glass er ofte intenst gult og det betyr at didyniumet både beskytter øynene og gjør det enklere å se hva som skjer ved glassblåsingen. Andre typer glass absorberer ultrafiolett stråling og benyttes i solbriller og i lysfiltere til kameraer.
Praseodym benyttes som metall i elektroder i spesiallamper (flombelysning, filmstudiolamper etc) og i noen permanentmagneter.

I kroppen

Praseodym har ingen biologisk rolle og metallet finnes i små konsentrasjoner i kroppen. Løselige salter er mildt giftige ved inntak. Støv av salter og også metallpulver irriterer skinn og tårekanaler.

Navn

Navnet er avledet fra gresk. Prasios didymos betyr grønn tvilling og viser til at grunnstoffet var et av to grunnstoff som ble funnet i det som lenge var antatt å være et grunnstoff og som ble kalt didymium. Dydimium ble rapportert i 1841 av svenske Carl Mosander. Han hadde funnet to grunnstoff skjult i cerium; lantan og didymium. Først 41 år senere viste atomspektret at didymium ikke var et grunnstoff men en blanding av to. Karl Auer fra Wien var mannen som i 1885 skulle klare å separere dette antatte grunnstoffet i oksidene til to nye grunnstoffer: neodym og praseodym.

Fremstilling

Praseodym fremstilles ved å redusere trifluoridet, PrF3, med alkali- eller jordalkalimetaller eller ved elektrolyse av halogenidsmelter.

Metallisk praseodym ble først fremstilt i 1931.

Det produseres i størrelsesorden 2500 tonn pr år, mye i form av praseodymoksid.

Forekomst

Monasitt, (Ce,La,Nd, Th)PO4: et av de to viktigste lantanoidemineralene.
Foto: Per Aas, Naturhistorisk museum, UiO.

Praseodym finnes i mange mineraler. Som for de andre lantanoidene er de viktigste mineralene monazitt og bastnäsitt. Disse er derfor beskrevet generelt i fellesteksten om lantanoidene.

Kjemien

Grunnstoffet praseodym er et mykt, formbart og sølvglinsende metall. Metallet reagerer sakte med oksygen i lufta. Det dannes et tynt grønt lag av oksid på overflaten. Praseodym reagerer raskt med vann.

Lantanoidene viser sterkt slektskap og har mye av de samme egenskapene. Historisk var det derfor vanskelig å skille disse grunnstoffene fra hverandre. Og det samme gjelder historien vi ønsker å fortelle på disse nettsidene. Derfor finner du en fellestekst om lantanoidene .