94 Pu Plutonium
Atommasse:
244
Fase (ved 25 °C):
Fast
Smeltepunkt:
640 °C / 913 K
Kokepunkt:
3230 °C / 3503 K
Vis flere fakta
Gruppe:
3
Periode:
7
Blokk:
f
Elektronkonfigurasjon:
[Rn]7s<sup>2</sup>5f<sup>6</sup>
Elektronegativitet:
1,28
Tetthet (ved 25 °C):
19,84 g/cm³
Vis færre fakta

Plutonium

Plutonium i ren form er sølvfarget, gulaktig når det er oksidert. Det finnes seks forskjellige allotroper av plutonium i metallform, metallet er altså svært sensitivt for trykk- og temperaturendringer.

Anvendelser

238Pu avgir en god del energi når den desintegrerer. Halveringstiden er 88 år, og 238Pu sender ut alfa-stråling som har veldig kort rekkevidde og ikke utgjør noen helsefare utenfor kroppen. Disse egenskapene gjør den egnet som en mer langvarig energikilde enn vanlige batterier. 238Pu brukes derfor i en innretning som kalles radioisotop termoelektrisk generator (RTG) brukes som energikilde på satelitter, og ubemannede romsonder som drar så langt av sted at de ikke kan nyttiggjøre seg solenergien. Også i pacemakere har 238Pu blitt benyttet som energikilde, men er nå stort sett erstattet med litiumbaserte batterier.

239Pu brukes i kjernefysiske våpen og i noen kjernereaktorer.

I kroppen

Plutonium er både kjemisk giftig og radioaktivt. Rent kjemisk sett er plutonium omtrent like giftig som bly og andre tungmetaller. Det er imidlertid radioaktiviteten man er redd kan gjøre stor skade. Plutonium sender ut alfa-partikler med høy energi. Rekkevidden til alfa-partikler er kort, ikke mer enn noen få cm i luft. Det betyr at plutonium er ganske ufarlig så lenge det er utenfor kroppen. Man kan imidlertid få det inn i kroppen via mat eller ved innånding. Hvis inntaket er gjennom mat, vil svært lite tas opp i kroppen - det meste passerer rett gjennom kroppen og rekker ikke å gjøre noe skade. Det er først og fremst ved innånding av plutoniumholdig luft man kan ta skade. Plutonium i kroppen vil samles i skjelettet og i leveren, hvis det her blir høye konsentrasjoner kan vevet skades av radioaktiviteten. I skjelettet kan ryggmargen skades, noe som hemmer dannelsen av blodceller. Radioaktiviteten er kreftfremkallende, fra innånding av plutoniumholdig luft er det særlig faren for lungekreft man er bekymret for.

I miljøet

Plutonium er et stoff det snakkes mye om i forbindelse med radioaktiv forurensing. Det finnes flere radioaktive plutoniumisotoper, men det er først og fremst 239Pu man er opptatt av i denne sammenhengen. 239Pu dannes i kjernereaktorer ved nøytronbestråling av 238U. Det vil derfor være betydelige mengder 239Pu i reaktoravfall. Med en halveringstid på 24 000 år utgjør plutoniumet et problem i svært lang tid, og avfallet må lagres på en sikker og permanent måte.

Navn

Plutonium er kalt opp etter planeten pluto, som en videreføring av oppkalling av planetene i solsystemet (plutonium kommer etter uran og neptunium i periodesystemet).

Historie

Plutonium ble først identifisert i 1940 av Seaborg og medarbeidere. Oppdagelsen ble holdt hemmelig til 2.verdenskrig var over, på grunn av mulig bruk i våpenproduksjon. Plutoniumet var faktisk så hemmelig at Seaborg og de andre som arbeidet med det omtalte stoffet seg i mellom som ”kobber”. Det gikk fint helt til de en dag måtte ta i bruk virkelig kobber i arbeidet - det riktige kobberet måtte de da omtale som ”honest-to-god-copper”, som jo var litt tungvint.

Fremstilling

Det ble dannet ved bombardering av uran med deutroner.

Kjemien

Plutonium sender ut alfa-stråling. De vanligste isotopene er 238Pu, som har halveringstid på 88 år, og 239Pu, som har halveringstid på 24 000 år.

Plutonium, særlig i pulverform, kan reagere med oksygen og vann og danne plutoniumhydrid som er selvantennelig i romtemperatur. Oppbevaring i et tørt, inert miljø er derfor nødvendig.

Oksidasjonstilstander for plutonium.