93 Np Neptunium
Atommasse:
237
Fase (ved 25 °C):
Fast
Smeltepunkt:
644 °C / 917 K
Kokepunkt:
4000 °C / 4273 K
Vis flere fakta
Gruppe:
3
Periode:
7
Blokk:
f
Elektronkonfigurasjon:
[Rn]7s<sup>2</sup>5f<sup>4</sup>6d<sup>1</sup>
Elektronegativitet:
1,36
Tetthet (ved 25 °C):
20,25 g/cm³
Vis færre fakta

Neptunium

Neptunium er et sølvfarget metall. Det er kjemisk ganske reaktivt, og radioaktivt.

Anvendelser

Neptunium er fissilt, det vil si at det kan fisjonere. Det kan derfor brukes i kjernekraft og våpenproduksjon, men det er ikke kjent at det brukes til slike formål i dag.

237Np brukes til å lage 238Pu, som er en viktig energikilde (man utnytter varmen som strålingen lager) for romfartsindustrien.

I kroppen

Alle isotoper av neptunium er radioaktive. Den vanligste formen for neptunium sender ut alfa-stråling. Det betyr at den er farlig når den kommer inn i kroppen, men ganske ufarlig utenfor. Neptunium kan komme inn i kroppen via mat eller ved innånding, og er generelt farligere ved innånding.

I miljøet

I reaktoravfall (brukt kjernebrensel) er neptunium et av de farligste stoffene. Fordi neptunium bare har blitt produsert i små mengder, og har få bruksområder utenom ren forskning, er helsefaren forbundet med stoffet liten.

Navn

Fordi neptunium kommer etter uran i periodesystemet, ble det kalt opp etter planeten som kommer etter uranus i solsystemet - nemlig neptun.

Historie

Ble først fremstilt av E. McMillan og P. Abelson i Berkeley, California i 1940, ved å bombardere uran med nøytroner.

Forekomst

Neptunium dannes som et biprodukt i kjernereaktorer og ved plutoniumproduksjon. Det finnes også spor av neptunium i uranholdige mineraler, hvor det dannes når nøytroner treffer uranatomer.

Kjemien

Det er karakterisert 19 forskjellige neptunium-isotoper, den mest stabile er 237Np med en halveringstid på 2,14 millioner år. Alle isotoper av neptunium er radioaktive.