10 Ne Neon
Atommasse:
20,1797
Fase (ved 25 °C):
Gass
Smeltepunkt:
-249 °C / 25 K
Kokepunkt:
-246 °C / 27 K
Vis flere fakta
Gruppe:
18
Periode:
2
Blokk:
p
Elektronkonfigurasjon:
[He]2s<sup>2</sup>2p<sup>6</sup>
Tetthet (ved 25 °C):
0,000825 g/cm³
Vis færre fakta
Foto: Pixabay

Neon

Neon er den nest letteste edelgassen. Som de andre edelgassene består den av enkeltatomer, er fargeløs og uten lukt. Den forekommer i veldig lav konsentrasjon i atmosfæren, men siden neon er lettere enn mange andre gasser i luften, er konsentrasjonen høyere i de ytre lagene av atmosfæren.

Du har kanskje hørt uttrykket neonlys? Hvis du setter på spenning over et glassrør med neongass, sender det ut oransjerødt lys. Hvis du blander inn litt kvikksølv i tillegg, vil lyset bli blått.

Anvendelser

Neonlys i Bankok
Neonlys i Bangkok. Foto: Colourbox

En velkjent anvendelse av neon er i neonrør. Fargeløs neongass under lavt trykk fylles i tynne glassrør som først har blitt formet etter ønske. I endene på glassrøret sitter det elektroder. Ved å sette en høy spenning mellom elektrodene ioniseres gassen. Elektroner fyker gjennom gassen og eksiterer elektroner i neonatomene. Når elektronene som er eksitert faller tilbake til utgangstilstanden sendes det ut farget lys. For ren neon får man et sterkt oransjerødt lys.

Neonlys er en fellesbetegnelse og andre farger oppnås ved at man benytter andre edelgasser (argon og krypton gir henholdsvis blått og hvitblått lys) eller ved at man tilsetter andre grunnstoff.

Blått neonlys får man ved å tilsette litt kvikksølv i et rør med neon. Noe av dette kvikksølvet fordamper og det er denne kvikksølvdampen som gir opphav til det blå lyset. Andre farger kan man få ved å farge glasset innvendig. Grønne neonlys får man for eksempel også fra kvikksølvholdige neonrør, glassrøret er da belagt innvendig med et gult stoff.

Neon er lettere enn luft og kan brukes i ballonger, men har ikke samme bæreevne som hydrogen og helium. Neon er til stede i den lufta du puster inn. Siden den er så inert er den ikke giftig eller miljøskadelig, men høye konsentrasjoner av neon i lukkede rom kan føre til kvelning, siden den fortrenger oksygenet i luften. Neon sirkulerer i blodet ditt uten å foreta seg noe særlig, og skilles lett ut igjen. Planter forholder seg på samme måte til neon. Neon kan derfor brukes som lufttilsetning for dykkere i stedet for helium. Den fordreier ikke stemmen på samme måte og har mindre varmeledningsevne, så varmetapet til omgivelsene blir mindre.

He-Ne-laser. Foto: J and K laser

En stadig viktigere anvendelse er som kjølemiddel, siden flytende neon har en kjøleevne som pr. vektenhet er 40 ganger større enn helium og 3 ganger større enn for hydrogen.

I miljøet

I luften finnes den i et volumforhold på 18 deler per million; det vil si at i 100 liter luft finnes det 1.8 milliliter neon.

Siden neon er lettere enn atmosfærens hovedbestanddeler øker hyppigheten med høyden, og på flere hundre kilometers høyde er konsentrasjonen 200-300 ganger høyere men begynner så å avta i konkurranse med hydrogen og helium.

Navn

Neon kommer fra det Greske ordet neos som betyr ny.

Historie

Sir William Ramsey

Neon ble oppdaget i 1898 ved University College, London av William Ramsay og Morris Trevers. De hadde kort tid før isolert krypton ved å varme opp argon fra væskeform. Egentlig hadde de ventet å finne en lettere gass som skulle ligge mellom He og Ar i periodesystemet.

Et nytt forsøk ble utført hvor argonet ble avkjølt til fast fase og så forsiktig fordampet. Gassen som dampet av først ble samlet opp og viste seg å være grunnstoffet de hadde forventet tidligere på året. Et nytt grunnstoff var oppdaget, neon.

Fremstilling

Neon fremstilles fra kondensert luft ved fraksjonert destillasjon. De forskjellige komponentene i lufta kokes av en etter en ved å benytte deres forskjellige kokepunkter. 88 tonn luft må avkjøles, kondenseres og destilleres for å produsere 1 kg Ne.

Forekomst

Neon forekommer i veldig lav konsentrasjon i jordas atmosfære. I luften finnes den i et volumforhold på 18 deler per million; det vil si at i 100 liter luft finnes det 1.8 milliliter neon.

Siden neon er lettere enn atmosfærens hovedbestanddeler øker hyppigheten med høyden, og på flere hundre kilometers høyde er konsentrasjonen 200-300 ganger høyere men begynner så å avta i konkurranse med hydrogen og helium.

I universet som helhet er neon det femte vanligste grunnstoffet (etter hydrogen, helium, oksygen og karbon).

Forekomst på månen

NASA's LADEE romfartøy finner neon i månens atmosfære
NASA's LADEE romfartøy finner neon i månens atmosfære.

LADEE sitt NMS-instrument bekreftet at månens eksosfære består av hovedsakelig helium, argon og neon. Deres relative mengde er avhengig av tiden på dagen på månen - argon topper ved soloppgang, med neon klokken 4 og helium klokken 1. Instrumentet gjennomførte systematiske målinger av disse gassene i syv måneder, noe som gjorde at NASA kunne forstå hvordan disse gasser leveres til eksosfæren, og hvordan de til slutt går tapt.

Mens det meste av månens eksosfære kommer fra solvinden, viste NMS-målingene at noe gass kommer fra månesteiner. Argon-40 er resultatet av nedbryting av naturlig forekommende radioaktivt kalium-40, som finnes i bergarter i alle planeter og oppsto i deres skapelse i universet.

Kjemien

Neon er ikke reaktivt og danner ikke naturlige forbindelser med andre grunnstoffer. Man har klart å lage forbindelser med de tyngre edelgassene men det er fremdeles usikkert om det finnes neonforbindelser. Noen ioner og ustabile forbindelser har blitt observert ved massespektroskopi.

Naturlig neon er en blanding av de tre isotopene 20 (90,51 atom-%), 21 (0,27 %) og 22 (9,22 %). Neon utvinnes i dag bare av luft, men har også blitt påvist i visse vulkanske utgassinger for eksempel ved Napoli i Italia.