71 Lu Lutetium
Atommasse:
174,9668
Fase (ved 25 °C):
Fast
Smeltepunkt:
1663 °C / 1936 K
Kokepunkt:
3402 °C / 3675 K
Vis flere fakta
Gruppe:
3
Periode:
6
Blokk:
f
Elektronkonfigurasjon:
[Xe]6s<sup>2</sup>4f<sup>14</sup>5d<sup>1</sup>
Elektronegativitet:
1,27
Tetthet (ved 25 °C):
9,840 g/cm³
Vis færre fakta

Lutetium

Lutetium er et sølvglinsende metall som er stabilt i luft. Det er hardere og tettere enn de andre lantanoidene. Selv om dette grunnstoffet er et av de mindre vanlige av lantanoidene er det syv ganger vanligere enn sølv.

Siden lutetium i seg selv i liten grad har noen anvendelser, produseres lite av dette metallet og det er derfor blandt de dyrere metallene; en kilo koster en halv million kroner!

Lantanoidene viser sterkt slektskap og har mye av de samme egenskapene. Historisk var det derfor vanskelig å skille disse grunnstoffene fra hverandre. Og det samme gjelder historien vi ønsker å fortelle på disse nettsidene. Her finner du en tekst om lantanoidene.

Anvendelser

Lutetium har få anvendelser. Isotopen 175Lu benyttes til datering (aldersbestemmelse) av meteoritter siden den har en halveringstid på 36 milliarder år.

En liten mengde av metallet benyttes til å dope gadolinium gallium granater (Ge3Ga5O12)som benyttes i magnetiske boblehukommelser.

Navn

Lutetium er avledet av den romerske betegnelsen for Paris, Lutetia.

Historie

Tre forskjellige forskere oppdaget dette grunnstoffet omtrent samtidig; østerikeren Karl Auer von Welsbach, franske Georges Urbain (fra Sorbonne, Paris) og engelske Charles James. Det ble derfor diskusjoner om hvem som skulle ha æren for oppdagelsen. Engeskmannen James som jobbet i USA hadde i 1907 produsert en større mengde lutetiumoksid men uten å publisere dette. Da Urbain publiserte sin oppdagelse i 1907, resignerte James uten å gjøre krav på oppdagelsen. Urbain hadde da vist at det som da var kjent som ytterbiumoksid bestod av to forskjellige oksider; oksider av metaller som han kalte lutetium og neo-ytterbium. To år tidligere hadde østerikeren Auer von Welsbach også funnet at ytterbium bestod av to bestanddeler som han kalte aldebaraium og cassiopeium etter stjernen Aldebaran og stjernebildet Cassiopedia. Både østerrikeren og franskmannen gjorde krav på oppdagelsen. Saken ble avgjort til Urbain sin fordel i Den internasjonale kommisjonen for atomvekter i 1909. De bestemte at de to grunnstoffene skulle hete ytterbium og lutetium. Avgjørelsen ble tatt av en komitee bestående av fire menn; formannen i komiteen var... ja nettopp, Georges Urbain! Rent lutetium ble fremstilt først i 1953.

Fremstilling

Det produseres i størrelsesorden 10 tonn lutetiumoksid pr år. Metallet kan fremstilles ved å varme fluoridet med kalsium. Lutetium produseres stort sett av de restene som blir igjen etter fremstillingen av andre lantanoider.

Forekomst

Lutetium finnes i mange mineraler. Som for de andre lantanoidene er de viktigste mineralene monazitt og bastnäsitt. Disse er derfor beskrevet generelt i fellesteksten om lantanoidene. Men konsentrasjonen av lutetium i disse mineralene er liten. Monazitt inneholder så lite som 0.003 %.