Kjemisk institutt Send e-post
- Atommasse:
- 162,500
- Fase (ved 25 °C):
- Fast
- Smeltepunkt:
- 1412 °C / 1685 K
- Kokepunkt:
- 2567 °C / 2840 K
- Gruppe:
- 3
- Periode:
- 6
- Blokk:
- f
- Elektronkonfigurasjon:
- [Xe]6s<sup>2</sup>4f<sup>10</sup>
- Elektronegativitet:
- 1,22
- Tetthet (ved 25 °C):
- 8,550 g/cm³
Dysprosium
Dysprosium er et klart sølvaktig metall. Det oksideres lett i luft, reagerer med kaldt vann og løses i syrer. Metallet er ganske mykt og kan kuttes med kniv. Dysprosium har sammen med naboen i periodesystemet, holmium, det høyeste magnetiske momentet av alle grunnstoffene.
Lantanoidene viser sterkt slektskap og har mye av de samme egenskapene. Historisk var det derfor vanskelig å skille disse grunnstoffene fra hverandre. Og det samme gjelder historien vi ønsker å fortelle på disse nettsidene. Her er en fellestekst om lantanoidene.
Anvendelser
Dysprosium har flere anvendelser av betydning.
Iodidet, DyI3, benyttes i halidlamper. Iodidet dissosierer (spaltes) ved høye temperaturer og gir Dy-atomer i gassfase. Disse absorberer energi og sender energien ut igjen som et intenst hvitt lys.
Oksidet til dysprosium benyttes i bremsestaver i atomreaktorer. Disse absorberer nøytroner kan dermed benyttes til å kontrollere den kjedereaksjonen som gir energi, men som ikke skal gå for fort.
Dysprosium benyttes dessuten i magentostriktive materialer. Dette innebærer av materialets størrelse endres ved magnetisering. Denne egenskapen benyttes for eksempel i sonarer. TbFe2 og DyFe2 kan benyttes opp til flere hundre grader, men her må store magnetfelt til for å få endringer i størrelse. En legering av disse to forbindelsene har vist seg mer andvendbar i den betydning at man da kan benyttte et mye mindre magnetfelt.
Navn
Dysprosium er avledet av det greske ordet dysprositos som betyr noe sånt som vanskelig å få tak i. Dette henspeiler på det faktum at Dysporsium lenge holdt seg godt skjult i lantanoidemineralene. Det var en tøff jobb å få tak i grunnstoffet.
Historie
Dysprosium ble oppdaget i 1886 av Paul-Emile Lecoq de Boisbaudran i Paris. Oksidene til erbium og terbium hadde da blitt utvunnet fra yttriumoksid. Erbiumoksidet viste seg så å gjemme oksidene til to andre nye grunnstoffer, holmium og thulium. Etter mye arbeid klarte Boisbaudran i neste omgang å utvinne dysprosiumoksid fra holmiumoksidet.
Det rene grunnstoffet ble først fremstilt rundt 1950.
Fremstilling
Rundt 100 tonn produseres årlig; som metall eller som oksid. Metallet fremstilles ved å varme fluoridet med kalsium under inerte (ikke-reaktive) forhold.
Forekomst
Dysprosium finnes i mange mineraler. Som for de andre lantanoidene er de viktigste mineralene monazitt og bastnäsitt. Disse er derfor beskrevet generelt i fellesteksten om lantanoidene. I tillegg finnes dette metallet i flere andre mineraler som xenotime, fergusonitt, gadolinitt og euxenitt.