55 Cs Cesium
Atommasse:
132,9054519
Fase (ved 25 °C):
Fast
Smeltepunkt:
28 °C / 302 K
Kokepunkt:
671 °C / 944 K
Vis flere fakta
Gruppe:
1
Periode:
6
Blokk:
s
Elektronkonfigurasjon:
[Xe]6s<sup>1</sup>
Elektronegativitet:
0,79
Tetthet (ved 25 °C):
1,878 g/cm³
Vis færre fakta

Cesium

Cesium er det mest uedle av alle metaller, d.v.s. det grunnstoffet som lettest avgir et elektron. Smeltepunktet for cesium er 28,4 °C, som betyr at cesium er et fast stoff ved vanlig romtemperatur, men at det kan smelte på en varm sommerdag.

Anvendelser

Cesium brukes til mange forskjellige ting, bl.a. i fotoceller, scintillasjonstellere, likerettere, infrarøde signallamper, getter i radiorør etc. Den radioaktive isotopen 137Cs brukes som strålingskilde i forbindelse med kreftbehandling.

Den kanskje mest kjente anvendelsen av cesium er i atomklokker. En atomklokke går svært nøyaktig, det forventes ikke større feil enn 1 sekund på 1 000 000 år. Klokken styres av grunnstoffet cesium. Det som måles er strålingen ved overgang mellom to definerte energinivåer. Et sekund er definert som 9 192 631 770 perioder av strålingen mellom disse energinivåene målt for grunntilstanden av Cesium-133 atomet ved 0 K. Cesiumklokker har små utsving over korte tidsintervaller, men de er de mest nøyaktige over lang tid.

Cesium brukes også som elektrolytt (protonleder) i brenselsceller av typen SAFC (solid acid fuel cell), i CsHSO4.

I kroppen

137Cs brukes som strålingskilde i forbindelse med kreftbehandling.

I miljøet

Cesium er relativt sjeldent og utgjør bare 2,7∙10-4 % av jordskorpen. Sjøvann inneholder ca. 0,002 ppm. i løsning. Der finnes to egentlige cesiummineraler, cesium-aluminium-silikatet pollusitt, eller pollux, som inneholder opp til 35 % Cs2O, og rhodizitt med opp til 3 % Cs2O.

Naturlig cesium består av 133Cs. Dessuten kan det fremstilles 30 kunstige og radioaktive isotoper med nukleontall fra 116 til 146. Det radioaktive 137Cs dannes ved fisjon av uran og er at av de farligste produktene ved atomsprengninger. 137Cs opptas av plantene i steder for kalium og det resorberes i mage- og tarmveggene. Dets halveringstid er 30,1 år.

 

Tjernobylulykken og nedforing av sau i Norge

Tsjernobylreaktoren etter forsegling i betong
Foto: Wikipedia/Carl Montgomery

Menneskelig svikt og utilstrekkelige sikkerhetssystemer førte til ulykken på atomkraftverket Tsjernobyl i daværende Sovjetunionen i april 1986. Betydelige mengder radioaktivitet ble sendt ut i atmosfæren, men de sovjetiske myndigheter meldte ikke om ulykken før det i Sverige ble registrere forhøyede stråleverdier i nærheten av ett av deres atomkraftverk.

Norge var et av landene utenom det gamle Sovjetunionen som mottok mest radioaktivt nedfall etter ulykken. Vinden sto mot Norge, og mye nedbør førte til at radioaktive partikler i luften ble vasket ut og ned på bakken. Nedfallet over Norge var størst i de områdene som hadde mest nedbør i dagene etter ulykken.Dvs fjellområdene i Midt-Norge. De radioaktive isotopene ble tatt opp av gress og planter, og kom dermed inn i næringskjeden. Sau på beite blir fortsatt i noen grad nedforet før slakting for å redusere mengden stråling i det endelige produktet forbrukeren blir tilbudt.

Halveringstiden for isotopen er 30 år, noe som betyr at nedfallet vil ha noe effekt også på kommende generasjon. Hvor stor effekt ulykken hadde er man dog noe usikker på. Det fantes ikke gode målinger av bakgrunnsnivået før ulykken.

Siden 1986 har imidlertid nivået av cesium-137 i jord i de mest utsatte områdene i midt-Norge blitt redusert med ca. 40 prosent.

Navn

Cesium har fått navnet fra latinske caesius, som betyr himmelblå.

Historie

Cesium ble, som Rubidium, oppdaget av R. W. Bunsen og G. R. Kirchhoff, som så grunnstoffet i sine spektroskop. Bunsen og Kirchhoff hadde hentet ca. 44000 liter vann fra en kilde i Dürkheim, og etter inndampning og kjemisk separasjon fikk de ca. 50 g av et fast stoff. Det var i dette stoffet de fant cesium (himmelblå), som fikk navn etter den kraftige blå spektrallinjen.Metallet ble fremstilt for første gang i 1882 ved elektrolyse av en cesiumcyanidsmelte.

Forekomst

Polustitt, (Cs,Na)2Al2Si4O12·2H2O, fra Afganistan.
Foto: Rune Selbekk, Naturhistorisk museum, UiO .

Den største naturlige forekomsten av cesium finnes i Manitoba, Canada. Avleiringen består av pollusitt, og menes å inneholde ca. 6000 tonn cesium.