56 Ba Barium
Atommasse:
137,327
Fase (ved 25 °C):
Fast
Smeltepunkt:
727 °C / 1000 K
Kokepunkt:
1870 °C / 2143 K
Vis flere fakta
Gruppe:
2
Periode:
6
Blokk:
s
Elektronkonfigurasjon:
[Xe]6s<sup>2</sup>
Elektronegativitet:
0,89
Tetthet (ved 25 °C):
3,51 g/cm³
Vis færre fakta

Barium

Barium er et mykt metall med sølvglans og tilhører grunnstoffene i gruppe 2 som har fått navnet jordalkalimetallene. Dette navnet har sin bakgrunn i at alkymistene kalte enhver substans som var uløselig i vann og ikke ble påvirket av varme (ild) for jord. Siden oksidene til disse forbindelsene gir klart basisk reaksjon i vann, ble de kalt jordalkalimetaller.

Anvendelser

Barium er reaktivt og reagerer lett i luft og med vann. Metallet må derfor oppbevares i for eksempel paraffin.

Som de andre jordalkalimetallene kan også barium benyttes i fyrverkeri fordi det lager en grønn og klar farge når det antennes.

I kroppen

Barium har ingen kjent biologisk rolle. Men siden det finnes mye barium i jordskorpa, får vi likevel i oss en god del av dette grunnstoffet. Gulrøtter, løk og salat er av de viktigste kildene. Sannsynligvis får vi i oss omtrent 1 mg per dag.

Barium er giftig i store konsentrasjoner, så lettløselige salter må unngås. Forgiftningssymptomer er oppkast, kolikk, diaré og til slutt paralysering.

Likevel benyttes bariumsulfat medisinsk som kontrastmiddel ved røntgenundersøkelser av mage og tarm. Pasienten spiser en grøt med bariumsulfat som så følges gjennom mage og tarmsystemet. Bariumforbindelsen synes godt i røntgenbildet fordi barium som et atom med mange elektroner absorberer røntgen sterkt. Forgiftning unngås siden bariumsulfatet er svært tungt oppløselig selv i surt miljø (magesyre). Bariumkarbonat er også tungt løselig men kan ikke benyttes til dette formålet; karbonatet vil løse seg i magesyren og er derfor svært giftig. BaCO3 har istedet blitt brukt som rottegift.

Navn

Barium - fortjener ikke navnet sitt

Navnet barium har som navnet til mange andre grunnstoffer sitt opphav i det greske språket. Barys betyr tung og dette henspeiler på tyngden til de vanlige bariummineralene. Navnet møtte motstand siden det er forbindelsene som er tunge, ikke selve grunnstoffet. Så man kan si at grunnstoffet barium ikke fortjener navnet sitt.

Historie

Barium ble først isolert i 1808 av Sir Humphry Davy ved elektrolyse av smeltet bariumhydroksid. Lenge før det var flere bariumforbindelser kjent. Bariumsulfat (baritt) ble studert så tidlig som først på 1600-tallet i Italia.

Den svensk-tyske farmasøyten Carl Scheele analyserte den samme forbindelsen på midten av 1700-tallet og skjønte at dette var sulfatet av et til da ukjent grunnstoff. Siden både sulfatet, karbonatet og hydroksidene til barium er tungt løselige, lar de seg ikke redusere med karbon. Derfor klarte ingen å fremstille det metalliske grunnstoffet før Davy benyttet seg av elektrokjemien.

Fremstilling

Boremudder

Grunnstoffet barium og dets forbindelser har ikke mange viktige anvendelser. Sulfatet benyttes som røntgenkontrastmiddel som beskrevet over men også som hvitt fyllstoff i fotopapir og annet dyrt papir. Nitratet benyttes i fyrverkeri. Det gir opphav til den grønne fargen.

En viktig bruk av bariumsulfat er som boremudder ved oljeboringer. Stoffet har to effekter. Det kjøler borehodet og smører systemet. Samtidig dannes det en tung propp som forhindrer utblåsninger.

Forekomst

Barytt, BaSO4, fra Telemark
Foto: Per Aas, Naturhistorisk museum, UiO.

Til tross for at barium har et høyt atomnummer finnes det i ganske store mengder i jordskorpa. Det er faktisk mer barium i jordskorpa enn det er karbon og svovel.

Barium finnes ikke fritt (gedigent) i naturen, kun som kjemiske forbindelser/ mineraler. De viktigste mineralene er baritt (bariumsulfat) og witheritt (bariumkarbonat). Det produseres 6 millioner tonn pr år hovedsaklig i Storbritannia, Italia, Tsjekkia, USA og Tyskland.

Metallet barium fremstilles ved elektrolyse av smeltet bariumklorid, eller ved oppvarming av bariumoksid med aluminium