Kjemisk institutt Send e-post
- Atommasse:
- 227
- Fase (ved 25 °C):
- Fast
- Smeltepunkt:
- 1050 °C / 1323 K
- Kokepunkt:
- 3200 °C / 3473 K
- Gruppe:
- 3
- Periode:
- 7
- Blokk:
- d
- Elektronkonfigurasjon:
- [Rn]7s<sup>2</sup>6d<sup>1</sup>
- Elektronegativitet:
- 1,1
- Tetthet (ved 25 °C):
- 10,07 g/cm³
Actinium
Actinium gir navnet til en gruppe av 14 etterfølgende grunnstoff (grunnstoffene med atomnummer 90-103). Disse likner på actinium og kalles derfor actinoidene. Disse grunnstoffene er alle radioaktive og de likner hverandre kjemisk sett.
Av actinoidene er det bare thorium og uran som finnes i betydelige mengder i jordskorpen, og det er bare disse som har isotoper med tilstrekkelig lang levetid til at de kan ha bestått siden jordens opprinnelse.
Actinium er så radioaktivt at det lyser blått. Det er nitrogen i luften som gir blåfargen - radioaktiviteten eksiterer elektroner i nitrogenmolekylene. Når elektronene faller tilbake sendes det ut stråling med bølgelengde tilsvarende blått lys.
Anvendelser
Siden actinium er omtrent 150 ganger så radioaktiv som radium, utgjør den en nyttig nøytronkilde. Dette er den viktigste industrielle anvendelsen av grunnstoffet.
I kroppen
227Ac er ekstremt radioaktiv og er potensielt en større trussel for helsen enn selv plutonium.
Navn
Navnet er avledet fra det greske ordet for stråling; aktinos.
Historie
Actinium ble oppdaget i 1899 av en av medarbeiderne til ekteparet Curie, André Debierne. Madame Curie og hennes mann hadde klart å utvinne to grunnstoff fra et uranmineral; radium og polonium. Debierne tok over restene etter analysene og påviste enda ett grunnstoff.
Fremstilling
Actinium kan også lages i laboratorier ved å bombardere 236Ra-isotopen med nøytroner.
Forekomst
Actinium kan utvinnes fra uran-holdige mineraler.
Kjemien
Isotopen som produseres er den med lengst levetid; 227Ac med halveringstid på 22 år.
Les mer om kjemienDenne isotopen spaltes over tid videre ved to reaksjoner. 99 % av atomene danner 227Th og ett elektron (beta-stråling). Den siste prosenten danner francium og heliumkjerner (alfa-partikler).
Alle actinoidene har en elektronkonfigurasjon hvor 7s-elektronnivået er fylt. Deretter fylles gradvis 14 elektroner i 5f-skallet. Fordi alle har to elektroner i 7s orbitalen har de lignende kjemiske egenskaper.